Ola-boka i ny utgave

Rindal kommune har fått trykket opp nytt opplag av Ola-boka som i sin tid bidro til å legge grunnlaget for lokaldemokratiet i Norge.
Nyheter

Det var stortingsmann John Neergaard som førte Ola-boka i pennen. Det var et politisk agitasjonsskrift på 32 små sider som ble utgitt første gang i 1830 under en atskillig lengre tittel, der boka er formet som en samtale mellom en bymann, en bergverksbetjent og en bonde på den ene siden, og en klokker som forsvarer embetsstanden på den andre-.

Sommeren 1830 la Neergaard ut på en agitasjonsreise der han også solgte Ola-boka. Det han agiterte for var mer selvstyre på bygdene der kommunene skulle styres av noen få valgte menn, et formannskap.

Med Neergaard i spissen fikk de formannskapsloven sanksjonert i februar 1837.

Ola-boka ble så populær at den stadig måtte komme i nye utgaver, og medførte også svært høy valgdeltakelse i Surnadal prestegjeld, som var Neergaards eget prestegjeld, under valget i 1832. Neergaard ble valgt som den første representanten for Romsdals Amt til Stortinget i 1833. For første gang ble det flere bønder enn embetsmenn på stortinget.

Ola-boka kom ut i mange utgaver, der den siste utgaven før Neergaards død ble trykt i Sunnmørsposten i 1885.

Garden Neergaard kjøpte i Rindal ble grunnlaget for at han først fikk stemmerett, men rindalingene må vel til en viss grad dele John Neergaard med Gjemnes kommune, der han seinere ble lensmann.

Uansett er Neergaards heimstavn i Rindal utgangspunktet for hans politiske virke, noe som også gjenspeiler seg i kommunevåpenet med ordførerklubba. I 2007 sørget kommunen for å opparbeide et minnested ved Neergaards fødested i Romundstadbygda, dit også minnesteinen etter John Neergaard er flyttet.

Nå har altså Rindal kommune besørget ny utgivelse av Ola-boka. Ordfører John Ole Aspli delte den ut til formannskapsmedlemmene under møtet på onsdag, og boka vil kunne brukes som gave til gjester som besøker kommunen i framtida.