”Makalaus e rætte ordet, for det e vi jammen små og store! Sjå her står vi æn tå kvar nån e strøken nån e rar!”

Med dette spesialskrevne diktet av Toril Nybrott åpnet Kristin Kvande Betten utstillinga "Makalaus" på Stornaustet på Halsanaustan.

Blant utstillerne var det både mer kjente og ukjente kunstnere. Noen lever av det og noen hadde tatt utfordringen på strak arm og fisket fram malerier fra under senger og skap. Og resultatet som ble vist fram under utstillingen var fenomenalt.

Her er porselenmaling av Sigrun Hesjehagen. Malekunst av Elin Anita Aasland, Hilde Røe og Janne Hassel Weiseth. Mona Seter Otnes og Ingrid Seter Otnes stilte ut selvsydde ullprodukter og seilduk-jakker. Nils Ove Halle stilte ut ting han har funnet med metalldetektoren sin. Helge Indreiten stilte ut gamle bilde. Rundt om i gangene var det også opphengt gamle bilder fra ulike tilstelninger som har foregått på Halsanaustan. Og ikke minst var dikt av tidligere Vullumstranding Toril Nybrott hengt opp langs på veggen, slik at folk kunne gå rundt og lese.

Etter hvert som de fleste hadde sett seg rundt om i utstillinga, var det mulighet for å overvære kveldens høydepunkt, nemlig forestillinga ”et sekunds evighet”. Forestillinga tok for seg dikt av Toril Nybrott, tonesatt og gitar med musiker Fred Dalbakk. Sunget av Toril Nybrott og lest av Hilda Margrethe Myhre Børke.

Den trauste gymsalen ble fylt til randen av folk som ville bivåne happeningen. Tore og Øyvind Weiseth stod for glimrende lyd og lys og forestillingen var i gang.

Scena var forvandla til et lite drømmeunivers. Et magisk sted, med blomster og levende lys, mens det i gardinene på scena beveget seg i ulike farger ettersom stemningsfull musikk ble sendt ut i rommet. Allerede fra det sekundet satt alle som trollbundet.

De to aktørene kom nesten glidende gjennom gymsalen mellom stolradene i sine røde kjoler. Og som i tittelen til forestillinga det var nettopp det som skjedde, forestillingen ble et sekunds evighet. Folk lot seg bli med i dette magiske universet å oppleve og tolke diktene til Toril Nybrott på en ny og fin måte gjennom sang, lesing og musikk.

Og det var nesten som om slutten på åpningsdiktet av Toril Nybrott satt i gangene på Stornaustet denne kvelden: ”Makalaust e rætte ordet. For de e vi jammen små og store. Ingen e lik. Fin å unik. Med egne ævvå å sjå ting på.”

Av Irene Røe Vaagan