Det var med stor sorg vi tok farvel med vår søster, Kristine Kamsvåg Brogård, da hun ble bisatt 21.12.22 i Sykehjemmets Kapell i Surnadal.

Kristine kom til verden i Kvisvika i Straumsnes i 1946. Ho var eldste datter til Ragna og Martin Kamsvåg. I Kvisvika ble søskenflokken 3 stykker, Jan Edvart, Kristine og Kjellaug Marie,  og det ble skolestart på Grimstad Skole. En lang og tøff skolevei  for små bein som ennå ikke var 7 år. Men selv om skoleveien var strabasiøs mintes Kristine skoletiden som en fin tid og ho fikk mange gode venner. Familien flytta senere til Strand i Halsa kommune og to nye søsken til Kristine, Magne og Ragnhild,kom til verden der. Kristine knyttet nye vennskap i skoletiden og også der mintes ho skoletiden som en fin tid.

Som eldste datter ble Kristine tidlig vant til arbeid med hus og heim og var til stor hjelp for våre foreldre i barndomshjemmet. Etter endt Framhaldsskole og Husmorskole på Halsa måtte ho slik som de fleste andre ut i yrkeslivet. Omsorgsarbeid ble yrkesretninga og ho jobba på ulike aldershjem og sykehjem på Nordmøre. Ho hadde alltid et varmt hjerte for de som hadde behov for bistand i det daglige og ble også elsket og avholdt av de ho hadde omsorg for.

Etter noen år gikk turen til Moss der ho tok seg arbeid på en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Der ble det også satt stor pris på den omtenksomme og blide nordmørsjenta. Ho møtte første mannen sin, Ragnar,  i Moss og 3 barn kom til verden. Anne Lene, May Hilde og Tom Magne.

Ekteskapet tok slutt etter noen år men endte i et godt vennskap som  ble beholdt i alle år.

Etter en tid ønsket Kristine å flytte tilbake til Nordmøre. Ho hadde da møtt sin livsledsager Trond. De fikk 32 år sammen, der de to siste dessverre var sterkt preget av sykdom. Trond var den som var ved hennes side, både dag og natt, den siste tiden og viste stor omsorg for henne da livet gikk mot sin slutt.

Den 11. desember 2022 døde Kristine etter å ha tapt kampen mot kreften.  En varmhjertet kvinne med fin humoristisk sans og stor gjestfrihet hadde forlatt oss.

Kristine var ikke en kvinne som fremhevet seg selv med de store ord eller som fikk de store utmerkelser. Som så mange andre kvinner på hennes alder ble den viktigste livsoppgaven å sørge for at andre hadde det bra. Foreldre, søsken,ektefelle, barn, barnebarn og oldebarn. Disse kvinnene som Kristine var et eksempel på, ble selve ryggraden i det norske samfunnet i etterkrigsårene. Hva hadde vi vel fått til som samfunn om det ikke var for alle disse kvinnene som øste ut sin omsorg og omtanke i det stille?

Vi vil alltid være dypt takknemmelig for alt det du var for oss, Kristine. Du vil aldri bli glemt av dine søsken.

Fred over minnet.

Dine søsken.