Øverbøgdingene har mye å by på mener de sjøl. I Øverbøggrevy`n byr de på seg sjøl. Og lattermusklene får trimmet seg hos de vel 150 i salen. Øverbøgdingene tar seg ikke mer høytidelig enn at de ser humoren i noe av det de finner på. En ekte lokal revy.

Til sammen på de to revyforestillingene er det solgt 220-30 billetter. Det vitner om stor oppslutning. Fra scenen på Sagatun synges det om og til øverbøgdingene som kommer. I sangen "Hjælpast åt" får vi et innblikk i alt det store øverbøgda har å by på. Ikke rart folk slutter opp. De ønsker å ta del i hederen.

De store og større tingene som skjer og har skjedd i bygda siden forrige revy er tatt med. Bygda har ei stund hatt trafikklys til stor frustrasjon for enklte av bygdefolket. Fra Røv har de vært i Amsterdam og latt seg inspirere til å opprette et Røv Light District for å få turistene til å stoppe. Bygdas store sønn, Solmund Solstad, blir viet oppmerksomhet for sin evne til å slå seg stort opp som sauebonde, og for utrykket "Døktige karra".

Men utenriksstoffet flyr heller ikke usett forbi. Øvre Surnadal blir nemlig grensestasjon mellom Trøndelag og Surnadal. Der styrer de rindalske tollmyndigheter med hard hånd. Og lar ingen andre enn tollmyndigheten handle i Surnadal, på polet.

Gøran Bolme er nok den i revylaget med mest fartstid på scenen. Det synes. Han gjør som vanlig en utmerket prestasjon i sanger og sketsjer. Sammen med Kristian Nerland i "Døktie karra" viser han at øverbøgda har svere mainna. Mens Jorund Talgø, Øyunn Fugelsøy Aune, Mira Sæther, Silje Beate Gulbrandsen Holten, Hanne Moen Fiske, Ane Mogstad Strand og Søgni Mogstad Strand er døktige dreker i "Sannjhøl`n (u) Synkronsvømmarlag".

Revylaget er en gjeng stolte amatører, og de har god grunn til å være stolt over seg sjøl og sin egen framføring av revyen. Gjengen synger bra og de spiller godt. Prestasjonene varierer, men alt i alt blir Øverbøggrevy`n veldig bra og noe som så absolutt faller i smak hos publikum.