Som tidligere omtalt i Driva har fylkespolitiker Ingrid Opedal (SV) tatt til orde for å få etablert en felles oppreisningsordning for barn fra Møre og Romsdal som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt i offentlige institusjoner før 1992. Det finnes ingen slik ordning i vårt fylke, i motsetning til mange andre fylker i landet.

I Sogn og Fjordane har det for eksempel eksistert en felleskommunal oppreisningsordning som alle kommunene i fylket forpliktet seg til å delta i, og som ble administrert av fylkeskommunen. Et eget sekretariat hjalp de som ønsket å søke om oppreisning, og et oppreisningsutvalg bestående av en jurist, en psykolog og en sosionom avgjorde utfallet i hver enkelt sak. Minst 30 personer i Sogn og Fjordane har fått erstatning på inntil 725.000 kroner. Gjennom ordningen, som ble avsluttet ved årsskiftet, har kommunene tatt et moralsk ansvar. Det er kommunen som plasserte barnet der overgrepet fant sted, som er ansvarlig for å gi oppreisning.

Fylkesutvalget fulgte i november i fjor opp et vedtak i fylkestinget, og ba administrasjonen om å kontakte fylkesmannen for å få gjennomført en utredning – med det mål å få etablert en felles oppreisningsordning i fylket. Men i retur fikk de denne uka ei sak hvor fylkesrådmannen gjør det klart at han ikke mener det er grunnlag verken for å utrede eller etablere en oppreisningsordning i fylket. Opedal sa til Driva onsdag at hun er skuffet, og det samme er Sunndal-ordfører Ståle Refstie. Sunndal kommune har vært en pådriver i arbeidet for å få på plass en felles oppreisningsordning for kommunene i Møre og Romsdal. Refstie sier til Driva at han reagerer på at fylkesrådmannen ikke har svart på oppdraget fylkespolitikerne ga ham.

– Jeg var både overrasket og skuffet da jeg leste innstillingen, og følte vel at dette ikke var i tråd med bestillingen fra utvalget. Refstie er også kjent med at administrasjonen i fylkeskommunen ikke kontaktet fylkesmannen i saka – slik politikerne ba om. Det reagerer han også på.

Lydhør

Sunndal-ordføreren møtte både fylkesmann Lodve Solholm og fylkespolitiker Opedal i sakas anledning tirsdag. I tillegg hadde han avtalt et møte med fylkesordfører Jon Aasen i ei anna sak – men fant det naturlig å også komme inn på oppreisningsordninga i dette møtet.

– Spørsmålet i denne saka – det alt står og faller på, slik jeg har oppfattet det – er hvem som skal ha arbeidsgiveransvaret for en sekretær for oppreisningsordninga. Sekretæren kan ikke være ansatt hos fylkesmannen, ettersom dette skal være ei kommunal ordning – og fylkesmannen representerer staten. Dermed mener vi fylkeskommunen må være arbeidsgiver. Men det er ikke fylkeskommunen som skal betale for sekretæren, stillingen vil kunne finansieres av fylkesmannen gjennom skjønnsmidler, og ut over det ser en for seg at kommunene som deltar i ordningen vil måtte betale en andel.

Refstie tok med seg disse tankene til fylkesordfører Jon Aasen.

– Tidligere har jeg oppfattet det slik at fylkeskommunens argumenter har gått på finansiering, at utgiftene til ordninga kan bli veltet over på dem, men dette stemmer altså ikke. Et annet argument har vært at fylkeskommunen ikke har lenger har oppgaver innen barnevern, og derfor ikke har kompetanse innen dette feltet i dag. Men det har heller ikke betydning, for det en ser for seg, er å oppnevne et eget utvalg som skal vurdere søknadene som kommer inn. Det dreier seg altså bare om det organisatoriske, om å være arbeidsgiver for den sekretæren som har det formelle ansvaret for å administrere ordninga.

Ordføreren fikk inntrykk av at Aasen var lydhør for hans innspill.

– Jeg håper nå han tar saka videre, slik at ikke fylkesrådmannens forslag blir vedtatt i fylkesutvalget mandag.

Mellom sju og ti i Sunndal

Sunndal-ordføreren håper nå Møre og Romsdal kan få etablert en oppreisningsordning, slik at også kommunene i vårt fylke vil ta et moralsk ansvar og gi oppreisning til personer som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjoner, fosterhjem, spesialskoler eller annen kommunal plassering før 1. januar 1993. Refstie har tidligere vært klar på at det finnes flere innenfor kommunens grenser som vil kunne søke om slik oppreisning. Flere har tatt direkte kontakt med ham for å fortelle sine historier. Statistisk er det  mellom 1 og 1,5 slike historier per tusen innbygger. Det vil si at det skal finnes mellom sju og ti eksempler bare i Sunndal.

Det har tidligere vært utarbeidet et utkast til vedtekter for en oppreisningsordning i fylket, i en arbeidsgruppe som fylkesmannen tok initiativet til. Her deltok blant andre representanter fra barneverntjenesten i Sunndal kommune.

– Ifølge disse vedtektene vil det være frivillig for kommunene i fylket å delta i ordningen. Men jeg håper alle blir med.

Aasen: - Vil se på saka

Fylkesordfører Jon Aasen sier til Driva at han etter møtet med Refstie tirsdag vil se på saka igjen. Han ønsker blant annet å få bekreftet at fylkesmannen vil finansiere ordningen.

– Det er flere ting som må avklares. I dag har fylkeskommunen ingen kompetanse innen barnevern, og vi må sikre oss at det ikke stilles krav om at vi må bygge opp en slik kompetanse. I tillegg må jeg få bekreftet at fylkesmannen vil finansiere ordningen ett hundre prosent, det er punkt én. Dersom det bare står på arbeidsgiveransvaret for en sekretær, da skal vi se på dette. Men jeg lover ikke noe ennå, det vil være å kaste blår i øynene til folk.

– Hva med møtet i fylkesutvalget kommende mandag, hva vil du gjøre der? I sitt forslag til vedtak sier jo fylkesrådmannen at han mener det ikke er grunnlag verken for å utrede eller å etablere en oppreisningsordning i fylket?

– Det kan jeg ikke si noe om nå, vi får se hva vi gjør med det.