Kommer Høyre og Fremskrittspartiet til regjeringsmakt, får mange bønder det tøft, spår Tove-Lise Torve (Ap).

– Da kommer mange til å stenge døra til gårdsbruket, sier hun.

Tove-Lise Torve lover å kjempe bøndenes sak. På landsmøtet til Arbeiderpartiet i Oslo denne helga, har hun markert kraftig hvor mye et aktivt landbruk betyr – ikke minst i Møre og Romsdal.

– Vi har noen av de største landbrukskommunene. Både Fræna og Rauma er store i Romsdal, Surnadal, Sunndal og Rindal er store på Nordmøre. Jeg tror landbruk et er representert i alle kommunene i fylket, sier Tove-Lise Torve.

Garanti

– Vil Arbeiderpartiet være noen garantist for at bøndene får bedre vilkår i framtida?

– Ja. Både Arbeiderpartiet og de andre partiene i den rødgrønne regjeringa har satt som mål at matproduksjonen i Norge skal øke i takt med at befolkningen vokser.  Da må vi sette bonden i stand til å produsere mer mat.

– Hvordan skal dere støtte landbruket  bedre?

– Det er mange virkemidler. Jeg tror staten må øke overføringene til landbruket. Samtidig må bøndene kunne ta ut mer i pris for pruduktene sine. Vi må også se på andre virkemidler som velferdsordningene. Importvernet må også brukes, mener Torve.

– Hvordan får bøndene det dersom det blir regjeringsskifte til høsten?

– Da blir det ikke mange gårdsbruk igjen i Møre og Romsdal. Mange bønder vil måtte stenge døra til bruket. Høyre og Fremrksittapartiet har jo ingen landbrukspolitikk, sier Tove-Lise Torve som er Aps tredjekandidat i Møre og Romsdal.

Ikke ta matjorda!

Hun legger også et stort ansvar for å sikre landbruket vekstvilkår, på kommunene.

– Kommunene må verne mye sterkere om matjorda. Ofte er matjorda nær sentrum selve indrefileten. Vi kan ikke bygge verken næringsbygg eller bolighus på den beste matjorda. Vi har så mange arealer åp bygge på, og der det ikke er råd å dyrke mat. Kan du tenke deg at Gjemnes ville bygge nytt sjukehus på den beste matjorda i kommunen? sier Tove-Lise Torve.

På Ap-landsmøtet tok flere av utsendingene opp landbrukets kår, og mente at Arbeiderpartiet må sikre bøndene bedre inntektsmuligheter og vekstmuligheter.

Antall melkebønder i Møre og Romsdal har gått ned fra cirka 1.900 i 2002 til 900 i 2012.