Jordbruket har i dag lagt fram sitt krav til årets jordbruksforhandlinger. Kravet er på 1,5 mrd. kroner, noe som legger til rette for en inntektsvekst i jordbruket på 35.000 kroner per årsverk, heter det i en pressemelding fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag .

- Vårt mål er å videreutvikle inntektene i jordbruket. Kravet innebærer kostnadsdekning, kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, og en reduksjon i inntektsavstanden til andre grupper. Med tanke på at bøndene ligger om lag 200.000 kroner under andre grupper i inntektsnivå, er det dette et rimelig krav i forhold til regjeringen og Stortinget sine mål om å øke norsk matproduksjon og å styrke rekrutteringen til jordbruket, sier leder Merete Furuberg.

Kravet finansieres av 965 millioner kroner i økte budsjettmidler, 365 millioner kroner i økte avtalepriser, 110 millioner kroner kommer som økt inntektsverdi av jordbruksfradraget, og 60 millioner kroner er ledige midler fra fjorårets avtale.

I kravet legger jordbruket stor vekt på å løfte økonomien i det grasbaserte husdyrholdet, kornproduksjonen, samt å øke produktiviteten på jordbruksarealet i Norge.

- Skal vi klare å øke matproduksjonen er det viktigste å sikre at arealene i hele landet blir brukt. Derfor foreslår vi å øke midlene til drenering, samt å øke budsjettstøtten til det grasbaserte husdyrholdet. Vi ser at jordbruksarealet går ned år for år, og at vi har et stort uforløst potensiale i forhold til å øke produksjonen av korn, storfekjøtt og lam. Dette kravet er særlig innrettet i forhold til disse utfordringene, fortsetter Furuberg.

Ifølge planen skal staten presentere sitt tilbud til jordbruket den 6. mai og forhandlingene skal etter planen være ferdig innen 17. mai.

- Vårt mål er å få en god avtale i årets forhandlinger. Vi deler regjeringens og Stortingets bekymringer knyttet til bl.a. arealutvikling, inntektsnivå og rekruttering til jordbruket. Vi mener at vi har lagt fram et krav som kan bidra til å løse disse utfordringene, avslutter Furuberg.