I en tid der vi ofte leser om nedlagte gardsbruk og bønder som gir opp, vitner et nytt fjøs under oppføring på Liabø om at ikke alle gir opp landbruket. Noen går «mot strømmen».

Ragnhild Liabø Fjeldstad, Sile Melø og Marte Halvorsen forteller litt om sin satsing på landbruket, og hvorfor de velger som de gjør. Alle tre driver med melkeproduksjon og ønsker å fortsette med det i framtida.

Det er Ragnhild Liabø Fjeldstad som eier og driver garden her på Liabø, sammen med mannen Erik. Nå investeres det i nytt fjøs med møkkakum under, for å lette driften og gi plass til dobbelt så mange melkekyr som i dag, og håpet er at nyfjøset skal kunne tas i bruk til våren. Ragnhild verdsetter det landlige, rolige livet og regner verdien i å drive gard på flere måter enn i penger. De er femte generasjon som driver garden, og vil sørge for at driftsapparatet ikke er helt nedslitt når neste generasjon en gang skal ta over.

Kua gir ro

I dag er det 15 melkekyr i fjøset til Ragnhild, men snart vil det være 30. I dag er melkekvoten på 130 000 liter, men håpet er 200'' etter hvert.

– Jeg effektiviserer 100 prosent, men får likevel ikke mer i utbytte. Men jeg slipper forhåpentligvis like mye tungarbeid etterpå da. Slitasje på bruket medfører fare både for liv og helse, sier Ragnhild.

Hun ser ikke bare kroner og øre i det å drive gard, men setter like stor pris på alt det andre gardsdriften fører med seg. Hun synes kudyret er et nyttig og elskelig dyr og liker å legge opp sin egen hverdag, samt følelsen av å høre til her på garden. Dette er det eneste melkeprodusenten som satser her på Liabø, så hvis Ragnhild vil se ku her i framtida også, er det ikke annet å gjøre enn å satse sjøl.

– Det handler om så mye mer enn penger dette, det handler også om tilhørighet; jeg hører til her. Det å se kua ute på beitet gir meg ro. Jeg er ikke sånn at jeg ønsker meg ny bil, hytte, ferieturer, og så videre, jeg er heimkjær og trives best her jeg. Det er en livsstil man blir bundet til dette, sier hun. Ifølge henne sjøl blir hun ofte kalt «kjerringa mot strømmen».

Driver i en presset bransje

Ragnhild driver også «Inn på tunet», der folk får komme inn på garden og ta del i gardslivet, med alle dyra og alt som hører med.

– Dette har vært en verdifull del, og er godt både for meg og de som kommer hit på besøk. Jeg håper på et samarbeid med skolen om dette.

– Det er noe med dette å se sammenhengene og bli kjent med denne delen av samfunnet, sier hun.

I tillegg er hun også tilsluttet «Åpen Fjord», og håper det kan bli litt i tida dette med å oppleve landligheten som ligger i alt dette. Hun drømmer også om slike ting som en liten gardsbutikk, museumskafé eller et lite snekkerverksted for folk. Men uansett må melkeproduksjonen må ligge i bunnen.

Ragnhild synes det er trist å lese om alle gardsbruka som legges ned, og hun skriver under på at landbruksnæringa er en presset bransje. I forhold til lønnsnivået i ulike bransjer i Norge, mener hun noen snart bør stoppe opp og si at nok er nok.

– I landbruket er det temmelig marginalt, og jeg mener det er direkte frekt å ta seg så godt betalt som de gjør i enkelte andre bransjer. Jeg er litt forarget på at samfunnet tyner bøndene, alle skylder på systemet, men ingen tar ansvar, sier hun.

Vil leve av garden

Marte Halvorsen har også tatt over garden etter foreldrene, men har en lærerjobb i tillegg.

I framtida ser hun for seg at hun skal kunne leve kun av det som heimgarden i Valsøyfjorden gir, uten lærerlønna.

Nå har Halvorsen 27 melkekyr av totalt 68 dyr og en kvote på 143 000 liter. Etter tilleggskjøp blir denne på 175'' liter neste år.

Hun har totalrestaurert det gamle fjøset, og når økonomien blir bedre har hun planer om automatisering.

Marte er enig i at landbruket er presset, og at det er vanskelig å få inntekt ut av driften.

– Uten subsidiene ville ingen bønder hatt noe som liknet på inntekt, så alt avhenger nå av kommende stortingsvalg. Høyre skisserer en innknepping på subsidiene, mens Frp vil fjerne de helt, sier hun.

Hun mener også at mange fokuserer kun på billig mat, mens de generelt har lite kunnskap om hva som påvirker prisene i høgkostlandet Norge.

Stortrives som bonde

Silje Melø driver gard på Valsøya, sammen med mannen Torgeir, som tok over odelsgarden for to år siden, den gang med 16 melkekyr.

De har nå 30 melkekyr på bås, av totalt oppimot 60 dyr. I tillegg er det to hester på garden. Med tre små barn i huset var det nødvendig med effektivisering og modernisering av bruket, slik at det ble mulig for Silje å ha ansvaret aleine, da mannen har annen jobb i tillegg.

– Jeg stortrives som bonde og det at jeg styrer hverdagen litt sjøl. Melkeroboten gir en stor frihet, sier hun.

De har nå totalt en melkekvote på rundt 190 000 liter, men vil fra neste år ha en kvote på 270'' liter.

– Vi har nå fått bygd oss opp litt, og i år skal vi bygge helt nytt fjøs. Man blir ikke bonde for å bli rik, men det er viktig å finne det positive i hverdagen i stedet for å fokusere på det negative. Garden er en koselig arbeidsplass. Men man må enten satse og bli stor, eller så kan man bare la det være, sier Silje. Etter som alle lån blir nedbetalt ser hun også for seg muligheter til å tjene penger på gardsdrifta.

Utfordring å bevare helsa

Å ha tilgang på avløser er helt nødvendig, og alle tre synes at avløserordningen i kommunen fungerer rimelig greit.

– Men man bør ikke bli sjuk på helg, smiler Ragnhild, og legger til at det alltids blir en råd dersom det blir knipe. I denne forbindelsen snakkes det også litt om dyrevelferd kontra «bondevelferd».

– Alle er opptatte av at kua skal ligge godt, men om bonden sjøl bukker under er det ingen som bryr seg om, sier Ragnhild, og legger til at det er synd at alt arbeidet ikke blir mer verdsatt.

Likevel synes Ragnhild hun har et flott yrke, til tross for lite skille mellom jobb og fritid, og at økonomien er en evig otte.

Damene satser altså videre av flere grunner, men presiserer at dette har ikke vært mulig uten hjelp fra Innovasjon Norge, for i bankene har de møtt en kald skulder.

Alle disse tre er melkeprodusenter, og som en tilleggsopplysning i så måte opplyser rådgiver næring og kultur i Halsa kommune, Ragnhild Godal Tunheim, at det etter gitte kriterier bevilges en krone per liter i tilskudd til kjøp av melkekvoter i Halsa.