Beate Møkkelgjerd fra Surnadal er eneste deltaker fra vårt fylke i VM i yrkesfag i Shizouka i Japan neste uke. Om hun får til det hun har øvd på kan det like gjerne bli hun som noen av de andre som går til topps i sømfaget. – Det kunne vært artig det. Jeg håper i alle fall å klare å sy opp mot mitt beste. Så får vi se hva det holder til, smiler hun. Men det er mye som skal klaffe for den som skal gå helt til topps. Alle de 15 som skal konkurrere i søm har fått tre forskjellige oppgaver å øve på i forkant av mesterskapet. En av oppgavene har pekt seg ut som den mest sannsynlige, og Beate har konsentrert seg mest om den. Antrekket som skal syes består av en kjole og en innsvingt jakke i samme stoff. De siste månedene har hun sydd antrekket gjentatte ganger i forskjellig stoff, blant annet i ekte silke. – Trolig skal vi sy et antrekk i gul silke. Ekte silke som koster ganske mye per meter, sier hun. Under konkurransen blir oppgaven 30 prosent forandret, og hun håper det ikke blir i en retning som gjør det enda mer krevende å sy. Uansett vil dette være likt for alle deltakerne. Opplæringsansvarlig ved Ullkorga der Beate Møkkelgjerd er lærling, Marit Øyen Rønning drar etter til Japan torsdag neste uke, sammen med Bodil Korshamn og Solfrid Jensvold. Dermed får Beate i det minste en heiagjeng, men har ikke lov til å ta imot tips og råd underveis i konkurransen. – Beate er veldig disiplinert. Nå er hun sikkert veldig lei av å sy det samme antrekket om og om igjen, men hun har holdt på jevnt og trutt og er nok så godt forberedt som hun kan få blitt, sier Marit Øyen Rønning. Bodil Korshamn minner også om at lærlingen har vært sendt til Mesterklær på Åndalsnes der hun har fått opplæring i konfeksjonssøm av Målfrid Myhre. På lørdag, altså i morgen setter Beate Møkkelgjerd seg på flyet fra Værnes til Gardermoen der hun møter resten av yrkeslandslaget. Før avreise til København har Aftenposten bedt om et intervju med deltakerne. Fra Kastrup går så flyet direkte til Tokyo. Derfra går turen videre til Shizouka og deltakerlandsbyen Gotemba. Utsikten til vakre Fujijama skal visstnok være formidabel. – Får dere anledning til å være turister i Japan i løpet av de nesten 14 dagene dere er der? – Vi har blitt lovet to dager til sightseeing og shopping etter at konkurransene er ferdig, smiler hun. Flyet lander i Tokyo på søndag, og deltakerne får et drøyt døgn til å venne seg på åtte timers tidsforskjell før konkurransene starter på tirsdag. Da har Beate fire dager - 22 arbeidstimer på seg til å få antrekket ferdig. – Hvor hektisk blir det? – 22 timer på denne oppgaven er svært liten tid, så vi må nok forte oss ja, sier hun. Her burde hun i alle fall ikke stå tilbake for de andre deltakerne med sin erfaring i industrisøm. – Blir det greit å få kollegene fra Ullkorga på besøk, eller virker det bare forstyrrende? – Nei nei, det vil nok føles trygt å se noen kjente fjes blant tilskuerne. Jeg gleder meg til de kommer etter, smiler hun. Bodil Korshamn har lovet å oppdatere Drivas lesere underveis på hvordan det går med lærlingen, såfremt hun finner en datamaskin å sende på. Det skulle ikke forundre oss om slikt er å oppdrive i Japan.