Jeg forstod virkelig ikke poenget. I tillegg påpekte jeg gjerne at bestemor tross alt ikke var noen ungdom lengre, så hun burde heller ta det litt med ro i stedet for å drive å flytte rundt på den snøen.
Nå har jeg selv ventet utålmodig i over en måned på snø. Jeg ble direkte lykkelig da jeg endelig fikk måkt snø inntil husveggene da jeg kom hjem fra jobb i går. Jeg bor nemlig i et gammelt hus, gamle hus har sin sjarm, men det blir fryktelig gulvkaldt hvis jeg ikke måker snø inntil husveggene.
Snø kan faktisk inneholde 90 – 95% luft og isolerer dermed godt. Tenk bare på alle de små dyrene som lever gode dager under snøen i skogen. Jeg har blitt som min bestemor! Kommer det mildvær på vinteren, er det frem med snøskuffa og ut for å flytte på den snøen igjen.
I dag tidlig ble jeg faktisk hoppende glad da jeg endelig fikk hentet frem sparken fra garasjen og fikk testet sparkføret for første gang denne vinteren. Turen til fysioterapeuten gikk som en fryd da jeg kunne sparke fra og skli av gårde på spark! Spark er uten tvil mye mer gøy enn å gå. I tillegg er det så praktisk når jeg handler eller har med meg noe, jeg slipper å bære, men plasserer i stedet alt på sparken.
Her i Rindal er det helt normalt med sparkføre 5 måneder av året. Det er mange nok kommuner i landet vårt der det aldri er sparkføre, men jeg har altså selv valgt å bosette meg her. Hvorfor skal jeg da klage over at det faktisk snør når det er vinter? Det blir jo som å flytte til Bergen samtidig som man syter over at det regner.
Jeg har et dårlig bein, men jeg er heldigvis ikke avhengig av rullestol, rullator, krykker eller lignende. Å benytte spark eller sykkel som fremkomstmiddel er for min del betraktelig lettere enn å gå. I mine øyne er det fullstendig bortkastet energi å syte over snø. Jeg kan garantere at det ikke kommer til å snø mindre eller bli varmere fordi om du klager og maser om at – Å huff, nå kom snøen! Eller – Det er nok snø nå!
Det er langt bedre å se det positive i at snøen kom, og at det faktisk ble sparkføre nesten umiddelbart!
Jeg synes egentlig det er litt rart at så mange klager over snø, mens fåtallet klager over regn om høsten.
Husets pus, unge Nils, er veldig leken, han synes det er kjempegøy å delta på alt av aktiviteter som foregår utendørs – uansett årstid. I går bykset og løp han rundt meg mens jeg måkte snø inntil husveggene. Innimellom måkinga bruker jeg å kaste snøballer til han. Nils går da straks i jaktmodus, følger med på hånda mi, hopper høyt og fanger snøklumpene i lufta.
Apropos snømåking, jeg skal innrømme at det ikke er det jeg synes er morsomst i verden. Men for min del slår det uten tvil luking i hagen og vasking av hus. Jeg prøver å tenke på snømåking som trim. Det er viktig å se det positive i det, spesielt de dagene der jeg må måke meg ut av eget hus og så inn på jobb på Dalalåven Atelier.
Snømåking er også helt gratis trim også. Jeg har lest at en person på 70kg forbrenner 481 kcal per time med snømåking, så jeg anser dermed all snømåking som en god treningsøkt. Dette er også litt fint å tenke på når jeg desperat ønsker meg en snøfreser, men innser at jeg ikke har økonomi til slikt.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har målt kaloriforbruket under fysiske yrker og hverdagsaktiviteter. Resultatet viste at vedhugst og sleping av tømmer er noe av det tyngste man kan drive med (1 168 kcal). Bare snømåking (481 kalorier) og graving (414 kcal) kommer i nærheten når det gjelder kaloriforbruk per time. (her er det altså snakk om kropps- og hus-arbeid, ikke idrett.)
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er positivt at man får trene slik rett utenfor egen husdør i stedet for å betale for å gå på helsestudio for å forbrenne kalorier.
Nils gleder seg over å hoppe rundt i snøen, og jeg fryder meg over sparkføret. Når jeg har skrevet ferdig dette går turen til Dalalåven Atelier jeg gleder meg til å se om Atelierpusen Pusur stiller på sparktur ned låvebrua også i år, det gjorde han nemlig i fjor. Han satt i kurva på sparken min og fikk skyss hjem fra jobb daglig!
Jeg og de to pusene i mitt liv avslutter med å dele dette diktet jeg liker godt:
Dersom du vel å ikkje gleda deg over snøen, vil du ha mindre glede i livet, men same mengde snø
– Voss Iyrikklag –