Thor A. Nagell.

Det var tre anbydere som ønsket å skrive boka som skal gis ut i forbindelse med at det i 2013 er hundre år siden grunnlaget for industristedet Sunndalsøra ble lagt. Bjørn Enes hadde det klart rimeligste tilbudet. Han kunne skrive boka for 390.550 kroner. Nagell var nest rimeligst med et pristilbud på 980.000 kroner. Kommunen valgte å gi oppdraget til Tommy Fossum og Petter Erik Innvik som vil ha 1,3 millioner kroner for oppdraget.

I klagen viser Nagell på to forhold i forbindelse med anbudsrunden. Den første delen går på formalia rundt utvalget som har formulert andbudskriterinene og siden vurdert anbyderne. Den andre delen av klagen går på vurderingen som er gjort av undertegnede opp mot de to som er tilbudt oppdraget.

Nagell stiller spørsmålstegn ved kriteriene som er lagt til grunn. Han mener å ha like god lokalkunnskap som Fossum og Innvik, og godtar heller ikke vurderingen som er gjort i forhold til vekting av utdannelse.

I en hale til klagen skriver Nagell at dersom det mot formodning konkluderes med at det opprinnelige utvalget alene skal vurdere klagen fra ham, og at det dermed ikke ansees som nødvendig at andre foretar en ny vurdering, vil han bringe saken videre til rette offentlige klageorgan.

Her er klagen fra Nagell i sin helhet:

Klage på vedtak om anbud for boka "100 år i Sunndal"

Dette er en klage på to forhold i forbindelse med anbudsrunden. Den første delen går på formalia rundt utvalget som har formulert anbudskriteriene og siden vurdert anbyderne. Den andre på reell vurdering av undertegnede versus de to som er tilbudt oppdraget.

Utvalgsmedlemmer og anbudskriterier.

Kort fortalt er forhistorien, slik jeg har forstått det fra media, at rådmann Per Ove Dahl og kommunens innkjøpsavdeling inngikk avtale med Fossum/innvik om at de skulle skrive boken etter et opplegg de to partene var blitt enige om. Honoraret skulle være 1,2 millioner kroner.

Etterhvert ble dette offentlig kjent og det skapte sterke reaksjoner. Det ble blant annet vist til at kommunen er pliktig til å legge ut anbud på kommunale innkjøp på over 500.000 kroner.

Da han ble konfrontert med dette uttalte Dahl til media at han, og de som satt i innkjøpsavdelingen (formodentlig innkjøpsansvarlig Monica Holthe og kultursjef Ole Magne Ansnes), mente en anbudsrunde ikke var nødvendig fordi "det finnes bare en tilbyder som kan levere akkurat dette kunstneriske produktet i det formatet kommunen ønsker" (Driva 7. mars 2012). Et utsagn som ikke bare er en fornærmelse og provokasjon mot meg, men sikkert også mot flere andre som kunne gjort jobben like godt om ikke bedre.

Uttalelsen fra Dahl minner om Solkongens "Staten, det er meg" siden det han sier er "kommunen, det er utvalget".

Neste trinn i prosessen var at det samme utvalget laget kriterier for anbudet. Videre var det det samme utvalget som skulle velge beste anbud. Og det samme utvalget konkluderer ikke overraskende igjen at det "bare er Fossum/Innvik som fyller kravene best".

Jeg synes det er verdt å merke seg at dersom utvalget skulle kommet til en annen konklusjon – for eksempel at undertegnede er beste kandidat – så ville de ha innrømmet at de tok feil i første runde.

Konklusjonen er derfor: Det utvalget som først ga oppdraget til Fossum/Innvik uten anbudsrunde (og dermed brøt reglene), og som deretter laget anbudskriteriene, har så til slutt skullet gjøre en uavhengig vurdering av de innkomne anbudene.

For meg er det opplagt: Dette utvalgets medlemmer er inhabile.

Det må derfor oppnevnes et nytt, uavhengig utvalg som gjør en ny vurdering av alle de tre anbudene kommunen har mottatt. Det mest redelige hadde vært at det nyoppnevnte utvalget utarbeidet nye krav til forfatter og at det så ble kjørt en helt ny anbudsrunde.

2. Reell vurdering av anbydere. Det er lagt fire kriterier til grunn; pris, lokalkunnskap, kompetanse og oppdragsforståelse.

Pris:

Selv etter at Fossum/Innvik av en eller annen grunn høynet sitt prisforlangende til 1,3 millioner kroner utgjør det bare en forskjell i vektet verdi mellom deres og mitt tilbud på 0,2. Så her står vi med andre ord tilnærmet likt – selv om de forlanger 320.000 kroner mer enn meg.

Kvalitet, lokalkunnskap:

Her skal det vurderes ut i fra "Dokumentasjon av lokalhistoriske kunnskaper".

Først ett spørsmål; hvordan kan utvalget virkelig vite at jeg ikke har like mye kunnskap som de andre? Jeg skulle gjerne sett en dokumentasjon på det.

Noen små faktafeil i utvalgets sammendrag: Det står i vurderingen at jeg abonnerer på begge lokalavisene – jeg abonnerer (som opplyst) også på Tidens Krav. Og jeg var ikke i fire år, men i nesten fem år, redaktør i Driva.

Utvalget konkluderer med at Fossum/Innvik skal ha score på 10 og jeg 8.

Min påstand er at jeg, ut i fra de opplysningene jeg ga i anbudstilbudet, i alle fall scorer 9 her.

Kvalitet, kompetanse:

Utvalget gir meg godt skussmål, men lander på at jeg skal vurderes med 8 poeng. Til forskjell fra de to andre som scorer 10.

Det argumenteres med at "begge har formell utdanning på feltet. Fossum innenfor journalistikken og Innvik blant annet gjennom historiestudier på universitetsnivå".

Jeg vet ikke hva slags utdannelse Fossum har, men her virker det som om det trekkes frem at han har utdannelse innen journalistikk. Til forskjell fra meg som har undervist i journalstikk ved Høgskolen i Volda (og som flere ganger har fått tilbud om fast høyskolelektorat der).

Jeg mener å vite at Innvik har hovedfag i engelsk – som neppe kan karakteriseres som et samfunnsfag.

Jeg studerte i 8 – åtte – år ved universitetene i Trondheim, Bergen og Oslo. I sju av disse årene var det studier i samfunnsfag; psykologi grunnfag (ett år), sammenlignende politikk mellomfag (1 ½ år), historie mellomfag med spesiale mellomkrigstiden (1 ½ år) og dessuten studier i statsvitenskap på både mellom- og hovedfag (totalt 3 år). I tillegg har jeg ex. phil (½ år) og pedagogisk seminar (½ år).

Det var blant annet denne bakgrunnen som gjorde at jeg ble tilbudt jobben som political/labor analyst ved Den amerikanske ambassade (med engelsk som arbeidsspråk).

I vurderingen av meg skriver utvalget, til tross for vesentlige forskjeller i min favør, at "Nagell har relevant utdanning og yrkeserfaring", mens utvalget altså fremhever Fossums og Innviks utdannelse!

Men kompetanse er ikke bare utdanning. Kompetanse er noe man opparbeider seg gjennom yrkeslivet.

De to har skrevet bøker før. Det har jeg også. Jeg skrev boken om Ormen Lange etter forespørsel fra forlaget siden jeg hadde skrevet noen artikler for bladet Gassmagasinet (ett av 130-140 fag- og bransjeblad jeg har frilanset for de siste 12 årene). Boken var et meget krevende stykke arbeid siden jeg ikke har noen teknisk bakgrunn. Jeg var folkelig sagt "helt grønn" på fagområdet da jeg startet. Likevel skrev jeg boken til alles store fornøyelse. Hydro kjøpte 4000 eksemplarer og Aukra kommune først 800 og siden flere hundre eksemplarer til. Det må vel kunne sies å være et solid grunnlag for å trekke konklusjonen at dette på alle måter ble ansett som en meget god bok? (Til orientering ble jeg som følge av at jeg skrev boken tilbudt redaktørjobben i Gassmagasinet som jeg hadde et par års tid.)

Min store styrke – dokumentert gjennom meget lang og solid erfaring som journalist og redaktør i dags- og fagpresse – er at jeg kan sette meg grundig inn i store og totalt ulike stoffområder. Hver eneste dag. (Se vedlegg.)

Utvalget konkluderer at Innvik/Fossum skal ha 10 i score mens jeg skal ha 8 på kompetanse.

Min påstand er at det uten tvil må bli omvendt vekting. Siden jeg har langt større og svært mye bredere kompetanse både i utdanning og yrkeserfaring må score bli henholdsvis 10 på meg og 7 på dem.

Oppdragsforståelse:

Jeg ber utvalget lese sin egen vurdering en gang til og stille seg selv spørsmålet: "Hvorfor ga vi egentlig Nagell en score på bare 8 ut i fra det vi har skrevet her – og Fossum/Innvik en score på 10?".

Det eneste jeg ser av forskjell er at utvalget velger å sette et utropstegn bak at "de to er motiverte for oppgaven!", mens jeg presumptivt bare er "uten tvil engasjert og motivert.".

Utvalget konkluderer av en eller annen forunderlig grunn med at Fossum/Innvik ut i fra dette skal ha en score på 10 mens undertegnede ikke fortjener mer enn 8.

Min påstand er at vi begge må få en score på 10.

Oppsummert:

Fossum/Innvik: Nagell:

Pris: 1.300.000 kroner 980.000 kroner

Score "Lokalkunnskap": 10 9

Score "Kompetanse": 7 10

Score "Oppdragsforståelse": 10 10

Sum score 27 29

La meg til slutt få peke på et annet moment:

I punktet "Oppsummering" skriver utvalget blant annet at "En styrke Fossum og Innvik har – som de to andre ikke har, er at de kan gå inn i prosjektet to sammen – og dermed også med utfyllende kriterier".

Journalist Kjell Ove Holsbøvåg i Tidens Krav skriver (16.03.12) om akkurat dette: "Dette har bidratt til at de har fått høyeste score, til tross for at dette ikke er noe som er angitt som faktor i konkurranseutsettingen".

Den logikken utvalget her har lagt til grunn kan tolkes som logikken i historien om at "dersom du slår sammen to flasker 60 prosent brennevin så får du en flaske med 120 prosent".

Hvis man skal tillegge slike ting vekt bør det kanskje vises til at undertegnede, som jobber som frilanser, vil kunne legge tilnærmet alt annet arbeid til side i året som kommer, mens de to andre er i full jobb.

Men noe slikt står det jo ikke noe om i konkurranseutsettingen. Så derfor kan vi la det ligge.

Konklusjonen er at jeg ikke bare scorer bedre på pris, men også totalt. Derfor er det jeg, og ikke Fossum/Innvik, som er den best kvalifiserte forfatter av boken "100 år i Sunndal".

Thor A Nagell

PS: Dersom det mot formodning konkluderes med at det opprinnelige utvalget alene skal vurdere denne klagen fra meg, og at det dermed ikke anses nødvendig at andre foretar en ny vurdering, vil jeg bringe saken videre til rette, offentlige klageorgan.