Etter at staten la fram sitt tilbud i forrige uke, har partene i dag kommet fram til en jordbruksavtale på 1270 millioner kroner. Statens opprinnelige tilbud var på 1020 millioner kroner, mens jordbruket krevde 1970 millioner kroner.

- Det har vært få prinsipielle uenigheter mellom staten og jordbruket i dette oppgjøret, og diskusjonen har i hovedsak dreid seg om størrelsen på budsjettoverføringene. Selv om avstanden mellom kravet og avtalen er stor når det gjelder budsjettoverføringene, har staten kommet jordbruket i møte på flere punkter, og derfor mener vi det er riktig å inngå avtale sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

I avtalen ligger 580 millioner kroner i økte målpriser og 500 millioner kroner i økt budsjettstøtte. Resten kommer i form av ledige midler og endret verdi av jordbruksfradraget. Avtalen gir grunnlag for en inntektsvekst på ca 31.000 kroner per årsverk i jordbruket.

Avtalen innebærer blant annet en økning i målprisen på melk på 23 øre/liter, en økning på 20 øre/kg for mathvete og 18 øre/kg for fôrkorn. Som følge av satsingen på korn i årets avtale, øker kraftfôrprisen med ca 7 øre/kg. I tillegg skal det innføres et kvalitetstilskudd på storfekjøtt på totalt 165 millioner kroner.

- Årets avtale innebærer en sterkere satsing på økt produksjon av korn og storfekjøtt, noe det er stort behov for når man ser på hvordan disse produksjonene har utviklet seg de siste årene. Av mindre saker er det positivt at setertilskuddet er økt med 5 millioner kroner og at vi har fått på plass en arbeidsgruppe som skal utrede et driftsvansketillegg sier Furuberg, som mener at årets avtale er et steg i riktig retning:

- Avtalen gir ikke noe endelig svar på de store utfordringene som fins i jordbruket, men vi mener at årets avtale er et steg i riktig retning for å nå målet om økt matproduksjon og for å bedre inntektene i jordbruket, avslutter hun.