Hovshall, Sunndalsøra, onsdag kveld. Et entuasiastisk publikum står på beina og jubler over innsatsen fra de elleve musikerne som i halvannen time nesten har fått oss til å glemme både tid og sted. Sjøl tar de litt brydd imot applausen og heiaropene.

Initiativtaker og vokalist Sigbjørn Kårvand. Øystein Sandbukt og Øystein Megård på gitar. Kristian Horvli på synth. Igor Melanyuk på piano. Kjetil Bersås på perkusjon. Frank Mæhle på trommer. Espen Meisal på bass. Ricky Senn på saksofon. Wenke Ellevseth og Ann Iren Reiten (kor).  «For et lag!», tar vi oss i å tenke. Ikke bare fungerer de sammen som en helhet, her får hver og en slippe til, hver og en får vise hva de er gode for. Alle får de skinne. Og de skinner.

Fallhøyden er stor når en inviterer til Pink Floyd tributekonsert. Det må liksom være bra for å være bra nok.

Dette er bra.

Det er overraskende, imponerende, overveldende bra. Fra innledningen, med den forsiktige oppbygningen; blått lys over en tom scene, en synth som våkner til liv, så en gitar – før den storslagne og fantastiske «Shine on you crazy diamond» gradvis vokser fram, fyller salen og får seteradene til å gynge.

Det er deilig å bare synke ned i setet og la seg rive med, la seg overvelde.

Her er gråtende gitarer og en syngende saksofon, her er drivende basslinjer (ikke minst på «Money»!) og sikre tangentfingre. Koring som er hviskende og forsiktig det ene øyeblikket, insisterende og overveldende det neste. Og de to på bakerste rekke, da; det er trommer og perkusjon som både urverk og urkraft! Og i fronten for det hele; en vokalist som imponerer gang på gang, spesielt høydepunktene «Money», «Wish you were here» og «Is there anybody out there?». Favoritten må likevel bli «Another Brick in the Wall» - med barnekor og det hele. Når de lyse stemmene bryter inn og synger «We don’t need no education» er det – ja, forutsigbart, men likevel – så bra! Gåsehuden er et faktum, den gir seg heller ikke, men brer seg helt ut til lillefingeren når Øystein Sandbukt slipper løs på «Comfortably numb».

Gåsehuden varer hele veien heim – følelsen enda lenger!