Jordbruketskrav er i år på 1,97 milliarder kroner.
Ifølge en pressemelding fra Møre og Romsdal Bondelag utgjør dette 46.800 per bonde,hvorav 17.000 kroner går til å tette noe av inntektsgapet mellom bønder ogandre grupper.
- Det må til dersom regjeringa skal nå sine egne mål forlandbrukspolitikken, sier Karlsvik.
- Det er ikke mye å gå på iforhandlingene. Kamplysten i Bondelaget er stor, understreker fylkeslederen. Han sier at bøndenes inntekt i dag ligger mellom 150 og 200.000 kroner under gjennomsnittsinntekten forandre.
- Om ikke bonden kan øke sine inntekter fra landbruket, vil enda færregårder bli overdratt til neste generasjon. Areal vil gå ut av drift, og konsekvensenblir mindre norsk mat i butikken. Å produsere trygg mat for en voksendebefolkning krever inntekts- og velferdsordninger som kan konkurrere på linjemed andre yrker.
Totalkravet på 1 970 millionerkroner inneholder 850 millioner til dekning av økte kostnader, 830millioner til lik inntektsutvikling som andre og 740 millioner til tetting avgap. Korn og storfekjøtt er spesielt prioritert.
- Skal vi øke matproduksjonen iNorge må kornproduksjonen økes, både til fôr og mat. Hvert femte storfemåltider importert. Det er derfor nødvendig med en ekstra stimulans til økt norskstorfeproduksjon.
Økt rekruttering til landbruketer også prioritert i kravet. Det foreslås blant annet å innføre etoppstartstilskudd til nye bønder. Gardssparing er et annet forslag. Ungdommellom 20 og 35 år kan avsette penger i fond med skattefradrag. Likeså foreslåsdet å styrke velferdsordningene vesentlig.
- Denne gangen må regjeringen innfri,sier Karlsvik.
- Om de rødgrønne fortsatt skal bestå etter høstens stortingsvalg,er de helt avhengig av en god jordbruksavtale.
Det understrekes at kravet ikke vil gi store utslag for forbrukerne.
- Melk vil øke med 23 øre literen og potet med 25 ørekiloen. Dette vil knapt merkes i forbrukernes pengepung, avslutterbondelagslederen.