Måten Einar Vågland tegner konsekvensene av en kommunesammenslåing på for Halsa framstår som tendensiøs svartmaling. Alle forstår at en kommunesammenslåing vil bety omstilling for en del ansatte.  «Dem og oss» -retorikken Vaagland benytter vitner imidlertid om en generell mistro til at det går an å bygge en god kommune sammen, også våre ansatte. Dersom dette er mer enn retorikk er det et svært dårlig bidrag til den gjensidige tilliten og kollektive innsatsen politikere og ansatte i dagens tre kommuner må yte for å bygge og styrke oss som ny kommune.  Hva ville konsekvensen vært i dagens Halsa dersom dette tankesettet hadde satt seg etter sammenslåingene i 65 og 76?

Minner ellers om at hovedtillitsvalgt har deltatt i hele reformprosessen gjennom den politisk oppnevnte arbeidsgruppa. HTV har vært engasjert og tilstede gjennom hele utredningsarbeidet, og konkluderte med å stemme for sammenslåing med Hemne og deler av Snillfjord. Måten Einar Vågland formulerer spørsmål og begrunnelsen for disse på kan ikke oppfattes som noe annet enn en underkjennelse av de vurderinger HTV har gjort. Ser Einar Vågland og aksjonsgruppa overhodet noen fordeler for de ansatte og den kommunale tjenesteproduksjonen disse bidrar til, ved en sammenslåing? Einar Vaagland var ivrig talsperson for å legge ned tre skoler for å bygge en felles ny på Liabø for noen år siden. Ser Vaagland noe paralleller med den prosessen, bla i forhold til argumentet om sterkere fagmiljø?

Hva Aksjonsgruppa/ Vaagland sikter til under begrepet «endelig avtale» mellom kommunene som har vedtatt sammenslåing får jeg ikke helt tak i. Det er imidlertid slik at dersom kommunestyrene vedtar det, er det mulig å starte forberedelser til sammenslåingsprosessen gjennom en skyggenemnd, inntil arbeidet formelt blir igangsatt gjennom valg av fellesnemnd. Fordelen med dette er at man ikke mister dyrebar tid i et stort arbeid. Så vidt jeg kjenner til vil det være ordinært flertallsdemokrati i fellesnemnda som sikrer framdrift og gjennomføring i en sammenslåingsprosess.

Hvorfor ville kommunestyret ha tre alternativer å stemme over i den nye folkeavstemninga?

Årsaken ligger i at innbyggerinitiativet nettopp hadde den prinsipielle anførselen mot den avholdte folkeavstemningen at den ikke var basert på avklarte alternativer. Det er fremforhandlet/ reforhandlet to intensjonsavtaler, og å avskjære innbyggere fra å gi til kjenne sitt primære ønske er etter mitt syn hverken logisk eller hensiktsmessig.

Einar Vaagland framhever ofte det gode samarbeidet vi har med Surnadal, og tok ordet i kommunestyret for å bidra til at en revidert intensjonsavtale med Surnadal ble forhandlet. Synes Vaagland det er logisk å ikke ha et voteringsalternativ som gjelder den kommunen han selv mener vi har størst samhørighet med?

Er Einar Vaagland klar over at det er rådgivende folkeavstemning vi skal avholde, og at bindende folkeavstemning ikke engang er lov i Norge?  Tror Vaagland at kommunestyrets medlemmer ikke vet forskjell på simpelt og rent flertall?

Så til spørsmålet om mulig tvangsbruk. Dette ligger til Stortinget å avklare. Hvilke innblikk enkeltrepresentanter i vårt kommunestyre har i den sammenheng vites ikke. Ordførerens parti Senterpartiet er mot tvangsbruk, noe de har tydelig markert.

Vil sammenslåingsvedtaket i Halsa bli prøvd på nytt?

Det er riktig at et vedtak i en sak står til evt. annet vedtak er fattet. Det må likevel antas at et kommunestyre hvor 7 av 15 stemte for å avvise innbyggerinitiativet, og flertallet på 8 (inklusiv Einar Vaagland !!) fatter et vedtak om at saken ikke skal opp til ny realitetsbehandling, har vurdert dette spørsmålet nøye. Vedtaket om sammenslåing er etter det jeg erfarer basert på en skjønnsmessig avveining av hele situasjonen og utredningsarbeidet. Her inngår fra før Telemarksforskning sine til sammen 6 rapporter, to innbyggerundersøkelser og en (hittil) rådgivende folkeavstemning. I tillegg kommer en håndfull folkemøter/ allmøter.

Er Einar Vaagland klar over at han selv gjennom enstemmig bifall godkjente beslutningsgrunnlaget når vedtak ble fattet for sammenslåing med Hemne og deler av Snillfjord?

Er Vaagland klar over at han selv også stemte for at saken ikke skal opp til ny realitetsbehandling, uten forbehold og som et primært standpunkt, når innbyggerinitiativet ble behandlet i siste k-møte? Hva tror Vaagland er den langsiktige konsekvensen av gjentagende «omkampsakrobatikk» og selvmotsigelser gjennom å ta avstand fra beslutninger han selv har stemt for i kommunestyret?

Blir det lokaldemokratiet vi ønsker å hegne om sterkere eller svakere dersom mindretallet i de saker det måtte passe krever ny behandling uten at det er begrunnet i lovlighetsklage, evt. med trusler om å gå via innbyggerinitiativ?

Ola Rognskog

Ordfører i Halsa