Har vi virkelig fått et nytt klima med mer nedbør de siste åra? Svaret er neppe ja eller nei, og vår stakkars korttidshukommelse er neppe godt egnet til å gi noe sikkert svar. Men hva sier tallene og statistikken? Kanskje er det slik at tallene er tørrere enn regnet vi mener flommer ned over oss til enhver tid? Vi har sett på noen tall fra de siste 30-40 åra, med utgangspunkt i værstasjonen på Sunndalsøra, der Værvarslinga for Vestlandet har hatt målinger siden 1950-tallet. Vi kan begynne med 2007. Og her stemmer alle våre klissvåte oppfatninger med tallenes tale: Så langt i år har det regnet klart mer enn normalt. I løpet av årets ti første måneder (ut oktober) kom det 1089 mm nedbør, mens normalen for hele året er 961 mm. Og regnet har ikke akkurat holdt seg borte de siste ukene heller. Så det blir et vått år (med høye strømpriser, utrolig nok!). Men vi trenger ikke gå lenger enn til fjoråret, 2006, for å få litt trøst og klestørk. Da kom det 908 mm nedbør på Sunndalsøra, altså godt under normalen. Det kunne vi saktens trenge, for da hadde vi vært gjennom noen våte år fra 2003 til 2005. 2003 var litt over normalen, mens 2004 og 2005 lå et par hundre mm høyere enn normalen. For disse åra har ikke Værvarslinga komplette tall for stasjonen på Sunndalsøra, men målingene fra Tafjord bekrefter at dette var våte år. Mange husker særlig godt regnet i midten av august i 2003, da regnet fikk fjellsidene til å løsne i Sunndal, og også andre steder på våre kanter. Men årstotalen det året ble likevel ikke så mye over det normale. August-regnet i 2003 var kanskje prisen vi måtte betale for tørråret i 2002. Da falt det bare 779 mm nedbør på Sunndalsøra, nesten 200 mm mindre enn normalt. Men det året var ikke noe knusktørt unntak. Mens 2001 lå på normalen, noterte år 2000 bare 775 mm nedbør. Noen vil kanskje huske at høsten det året var den tørreste på flere tiår, med utrolige 98 mm nedbør i løpet av fire måneder fra september ut desember. I november falt det så å si ikke en dråpe regn, og stasjonen bokførte 1,5 mm, mot 13,3 mm i oktober. Fjellsidene var tørre som månelandskap. Mens november 2000 var uten regn, kom neste års november, i 2001, ut med hele 261 mm. Da kan vi oppsummere de sju første åra på 2000-tallet (2000-2006), og konklusjonen er at vi har vekslet mellom svært tørre og svært våte år. Gjennomsnittet for disse åra er 993 mm, altså bare litt høyere enn normalen på 960 mm. Vi gjør oppmerksom på at disse tallene fra Sunndalsøra avviker en god del fra målingene på stasjonen på Hanem på Meisingset. Her er nedbørsmengdene jevnt over betydelig større. Kanskje kan noe av forklaringen være at Sunndalsøra ligger i regnskyggen når sørvesten slår inn mot Møre? Så til historien. Noen av oss husker knapt været i forrige uke. Da må vi i alle fall ha hjelp av tall og statistikk hvis vi skal gå 30 og 40 år tilbake i tida. La oss gjøre det, med spørsmålet i bakhodet: Har vi fått det våtere de seinere åra, sammenliknet med for eksempel 70-tallet og 90-tallet? Igjen synes tallene å vise at den gamle sannhet også gjelder for været og nedbøren: det jevner seg ut i lengden. Totalt for de ti åra fra 1970 til 1979 kom det 9668 mm nedbør på Sunndalsøra, altså et snitt på 966,8 mm i året. Det er så nær det normale som det er mulig å komme, og tiåret var bare litt tørrere enn 2000-tallet. Også i løpet av 70-tallet hadde vi vekslinger mellom knusktørre og klissvåte år, med 1337 mm i 1973 som det våteste. I løpet av det året hadde åpenbart himmelen tømt seg, for året etter, i 1974, kom det bare 663 mm. Også 1972 (705 mm) og 1977 (686 mm) var svært tørre år. Vi hopper over 80-tallet og titter på 90-tallet. Da skulle man tro at klimaendringene mot mer ekstremvær med mye nedbør var begynt å nedfelle seg i statistikken. Men det finner vi ikke belegg for. Årsgjennomsnittet for disse ti åra (1990-99) var 957 mm, som er litt under normalen på 961 mm. 1990-tallet har noe av det samme mønsteret som 70-tallet og 2000-tallet: en veksling mellom svært nedbørsrike og svært tørre år. Her finner vi 1996 som det klart tørreste året, med bare 672 mm nedbør. Det året falt det bare 0,2 mm i januar, og det var litt tørrere enn februar i 2003, som noterte 0,4 mm. Mest nedbør kom i 1997, med 1173 mm (snøen lå metertykk i oktober, mens bjørka enda bar løv). Det som likevel preget 90-tallet, var forholdsvis stabile nedbørsmengder fra år til år, bortsett fra de to nevnte åra. Noteringene ligger enten litt under eller litt over det normale. Med andre ord et svært stabilt tiår, med hensyn til nedbør. 1970-tallet var langt mer ustabilt, med store svingninger i nedbørsmengdene fra år til år. Vi har sett at de totale nedbørsmengdene ikke synes å ha endret seg særlig mye i løpet av de siste tre-fire tiåra. Men er det kanskje slik at nedbøren har funnet en annen rytme de seinere åra, med hyppigere ekstremregn som snur opp ned på elver og fjellsider i løpet av få døgn? Det har nok vært noen slike tilfeller, med august-regnet i 2003 som det mest ekstreme. Men vi har sannelig fått smake værgudenes vrede før om åra også. Da kan vi igjen gå tilbake til 70-tallet. Der finner vi det året som har notert mest nedbør i det materialet vi har sett på. Det var 1973, med hele 1337 mm på Sunndalsøra. Også i 1975 kom det mye, 1256 mm. 1975-noteringen skyldtes særlig en formidabel desember-rekord det året, med utrolige 367 mm! Og når vi snakker om ekstremvær: Desember 1975 var en salig blanding av regn, snø og orkan. NM på ski-arrangør Surnadal IL sukket over regnværet i første del av måneden, mens Sunndalsøra et par dager før jul fikk smake den verste stormen i manns minne, med orkan i vindbygene. Det ble store ødeleggelser på stedet, med strømbrudd, veisperringer, ødelagte hus og voldsomme snømengder. I avisa Driva ble Øksendal omtalt som «ei slagmark». Folk hadde aldri sett skogsliene slik: de var som en eneste foss (akkurat som i august 2003). Oppover Sunndalen var trær revet opp med rota og sperret veien flere steder. 3. juledag ble Olav Engen og Daniel Øvervik tatt av ras i Ålvundfjord, men begge kom seg unna med livet i behold. I Surnadal regnet og blåste NM-snøen bort. Men det skulle bli mer enn nok snø: I begynnelsen av januar 1976 druknet Nordmøre i snø, og NM-løypene var berget. Første NM-dag 16. januar gikk i «et Herrens uvær», ifølge Driva. Med andre ord: den gamle sannhet holder stand mot tallenes tale: været varierer, og ett år er ikke likt et annet. Normalen finnes bare i statistikken. Det er også poenget til værvarsler Magne Anglevik ved Værvarslinga for Vestlandet i Bergen: – Det tallene sier, er ofte noe annet enn vi sjøl mener å huske. Meteorologene har statistikken å holde seg til, og det tallene viser, er at været svinger, jeg vil kalle det naturlige svingninger. Anglevik vil ikke med dette avvise at mennesket kan påvirke klimaet. Og han påpeker at ekstremvær kan ha andre følger i dag enn tidligere: – Kanskje har omfattende utbygginger av veier, bygg og anlegg gjort samfunnet mer sårbart mot ekstremvær. Dermed tåler vi kanskje ikke svingningene så godt som vi gjorde før. Det er også en individuell side ved dette: det varierer mye hva den enkelte tåler. Kystfolk vil lettere tåle ekstremvær med storm og mye nedbør enn folk lenger inne i landet.