– Hva engasjerer deg om dagen?

– Jeg har flyttet inn på gården til kjæresten min Tore i Ålvundfjorden, og vi er i full gang med renovering og hageprosjekter. Med tanke på klima og miljø, synes jeg det er veldig givende og meningsfullt å ta vare på alt det gamle og flotte som allerede finnes på gården. Drømmen er nytt kjøkken av 100 prosent gjenbruk.

– Hva er det modigste du har gjort?

– Det var «ukult» å henge med innvandrerne da jeg gikk i grunnskolen, men jeg og venninna mi Kine vi ble venner med dem likevel. Det er ikke store greiene, men som voksen ser jeg tilbake og synes jeg da var modig i møte med utenforskap. Som voksen tenker jeg ofte at jeg skulle gjort mer for å skape et varmere og vennligere samfunn rundt meg, og prøver alltid være vennlig. «Vennlig» er et godt ord.

– Hva er det mest dramatiske du har opplevd?

– Da pappa - min klippe og beste venn - gikk bort så altfor tidlig.

– Hva gjør deg forbannet?

– Nedlegging av, kutt og tilfeldig drift av kulturtilbud for barn og unge. Det bunner i uvitenhet, og ikke kom her og si at ikke Norge og kommunene har råd til å satse på dette. Det vi ikke har råd til, er å miste slike romslige arenaer for lek, farger, fortellinger, dans og musikk med muligheter for de unge å forske på hvem de er og hva de liker.

– Hva er det beste med å bo i din kommune, og hva kunne ha gjort den enda bedre?

– Jeg har ikke bodd her mer enn et drøyt halvår, så det er mye jeg fortsatt prøver finne ut av, men gården, Tore og stjernehimmelen over Ålvundfjorden troner på topp. Haka mi falt også ned på låra da vi kjørte gjennom Svisdalen og til Grøvudalen første gang. Et mer intimt og hyggelig sentrum som folk vil være i og ikke bare passere igjennom, hadde også gjort mye for kommunens aniskt utad tror jeg.

– Hvilken person imponerer deg i din kommune?

– Jeg blir imponert over damene på Timian&Persille og på Kammerset. Som journalist er jeg også så heldig å få møte folk som gjør imponerende ting bortimot daglig.

– Hva er din målsetting det kommende halvåret?

– Renovere stabburet! Til jul kommer også tantejenta mi på halvannet år og familien min på besøk, noe jeg gleder meg helt sinnsjukt til- så da blir en målsetting og utnytte tiden med lille Astrid og familien min maksimalt.

– Hva skal til for at du kommer i helgemodus?

– Tur på polet og kjøpe inn noe godt øl, helst IPA. Det finnes mye godsaker fra norske mikrobryggerier!

– Hva serverer du når du har venner på besøk?

– Jeg er en skikkelig matentusiast! Gode, norske råvarer, aller helst kortreist og bærekraftig er noe av det herligste jeg vet om. Hjort fra skogen eller sei fra Ålvundfjorden og potet fra hagen, er spesielt gøy å servere.

– Hva gjør du på fritiden?

– Jeg har blitt pianoelev ved kulturskolen, så da må man øve! Ellers er det denne gården da…

– Hvordan holder du deg i form?

– Joggeturer i Rykkjemskogen og til Seljebøvannet, gårdsarbeid, dansing i stua og yoga. Nå tester jeg også Helsehuset på Sunndalsøra.

– Hvis du hadde vunnet en million kroner, hva ville du ha brukt dem til?

– DA hadde det blitt kule gjenbruksmøbler på det nye kjøkkenet mitt! Utover det, hadde jeg satt mye til sparing, slik at jeg kan sikre mine kjære hvis det skulle skje noe. Det er jo slike urolige tider.

– Hvilket talent skulle du ønske at du hadde?

– Det er mye! Jeg blir så imponert over alle slags talenter- skribenter, musikere, dansere, gründere, folk i næringslivet, frivillige… Men faktisk er det kanskje enda viktigere at jeg husker å si til meg selv: «jeg er bra nok».

– Hva er din største drøm i livet?

– Kjenne oftere på følelsen av å være bra nok, og verdsette alt det fantastiske jeg har. Det tror jeg også er et innmari godt klimatiltak! Jo mer tilfreds man er der man er med det man har, jo mindre forbruk og flyreiser trenger man.

– Hva er det flaueste du har gjort?

– Jeg prompa høyt første skoledag på videregående under en fellessamling. Det var et uhell! Utover det har jeg generelt gjort masse rart som min søster nok er mer flau over enn meg.

– Hva gjør du for at andre får det bedre?

– Prøver være snill og raus i møter med alle slags folk. I jobben min som journalist, erfarer jeg mer og mer hvor menneskelig og sårbare vi er uansett yrke og situasjon. Noen ganger går det opp, noen ganger ned. Er vi snille og rause, gir vi plass til hverandres berg og dalbaner. Det sprer trygghet.

– Verden er urolig - pessimist eller optimist?

– Jeg synes vi mennesker har en jobb å gjøre med å rydde opp igjen etter oss selv i hav og natur. Om vi får til det, er jeg veldig usikker på. Krig, grådighet og skjøre demokratier gjør meg til pessimist. Samtidig er det grønne skiftet noe som krever en enorm, global endring, og den er uansett ikke gjort over natta. Det er jo også fantastiske folk som får til store endringer verden over, så kanskje er det grunn for optimisme likevel. Men optimist eller pessimist - det er aldri noen unnskyldning for å ikke være vennlig!