– Det lille barnet i krybba er vår bror. Den snille gode storebroren, sier Rygh.

For en prest er jula ikke bare høytid, det er også jobb. Medregnet førjulstida har han etter 1. juledag hatt langt over 10 gudstjenester. Tre av dem på julaften. Men for Rygh er jula uansett en gledens høytid. Høytida er innstiftet for å feire Jesu fødsel, barnet som ble verdens frelser, for alle dem som tror på ham. Han er guds sønn. Den allmektige som kan dømme levende og døde. Men framfor alt, mener Rygh, en kjærlighetens og fredens fyrste.

– Jula er en gledens tid. Det er barnas høytid. Familier samles til fest og freden senker seg, sier Rygh.

Ikke alle har det samme religiøse forholdet til jul som en prest har. For mange kan nok jul være like mye forbundet med det at julenissen kommer med gaver som noe annet. For andre igjen kan jul være et helvete. Mor og far krangler, kanskje drikker de eller ruser seg. Noen barn opplever å være på institusjon i jula, uten andre enn seg sjøl og de som jobber der. Rygh har opplevd den siden av jula også.

– Før jeg ble prest jobbet jeg på en barnevernsinstitusjon. Ungene var preget av hvor de var, men vi prøvde å lage så god stemning som vi kunne vi som jobbet der, sier Rygh.

Soknepresten i Surnadal ble prest etter å ha prøvd andre karriereveger før det. Rygh tenkte både på å bli yrkesmilitær og politi. Han var jegersoldat i militæret og ønsket å utdanne seg i forsvaret, men tanken på å kunne være nødt til å ta liv stoppet det valget. Medsoldater av Rygh har seinere vært beordret i tjeneste til Afghanistan.

– Da jeg spurte kamerater om hva de trodde om det å studere til prest, svarte de vel at de ikke så for seg meg på teologistudiet, sier Rygh.

Likevel var det den vegen det gikk. Og i dag som sokneprest i Surnadal, kan ikke Rygh tenke seg å være noe annet, noe annet sted, akkurat nå. Nå ønsker han å kjøpe presteboligen der han bor og gjøre den til sitt hjem for seg og sin familie. Han trives veldig godt med å bo i Surnadal. Presten liker folkeslaget. Og hans besteforeldre bor her. Det var i Surnadal Rygh feiret jul i sin barndom.

– Jeg husker godt den lange kjøreturen oppover gjennom Østerdalen og den fine jula hos bestemor i Surnadal, sier Rygh.

Norge er en fredelig plett på jord. Preget av enorm velstand. Fattigdom forekommer også hos oss. og Rygh mener organisasjoner som Kirkens Bymisjon gjør en formidabel jobb for dem som faller utenfor. Ikke bare i jula, men hele året. Presten ser også hvor vi i velstandens høyborg lar oss fange i kommersialismens klør. Hvert år settes det nye handlerekorder til jul. Rygh har selv blitt fanget opp i det, med julegavekalendre både til barn og hund. En bra julekalender i Ryghs hushold mener han er kona Lenes vaskekalender. Bak hver luke skjuler det seg en husvask.

– Da får også jeg vasket litt på toalett og dusj og sett hvordan det egentlig står til der, smiler Rygh.

Sjøl om det er fred og juleglede, nesten på grensa til dekadent fråtsing i Norge er ikke ufreden langt unna. Vi blir minnet om den stadig vekk og vi ser resultatet av det også i egne kommuner i Driva-distriktet. Stadig flere flyktninger kommer fra krigsherjede land, Afghanistan, Somalia, Eritrea, Syria og Kurdistan er noen av de landene flyktningene i regionen kommer fra. Noen av dem har et kristent syn og feirer jul, andre ikke. Men når de kommer til Norge er det nettopp den stille og rolige tilværelsen vi lever i flyktningene omfavner.

– Det er vanskelig å tenke på all krig og elendighet i verden sett opp mot julebudskapet om fred, sier Rygh.

Presten har vanskelig å se for seg at det skal bli fred på jord før på den ytterste dagen. På Rygh virker det som om ondskapen har fått et fotfeste det er vanskelig å rokke ved. Og det smerter ham å tenke på at religionsmotsetninger ofte ligger til grunn for ufreden. For alle religioner har i bunn og grunn et fredsbudskap i seg.

– Vi får bare prøve å spre nestekjærlighet som best vi kan, mener Rygh.

Det stunder mot jul. Denne fredens og gledens høytid. Ei tid da også enkelte kriger har tatt seg tid til å ta pause for en stakket stund. Jula er den tida da sola snur, og således har det alltid vært festivitas på denne tiden av året også før Norge blei kristnet. Men Rygh mener bestemt at dagens julefeiring i alle de land der den feires ikke hadde vært den samme uten kristendommen. Ikke gaver, juletre og høytid med røddager. Således hører jula kristendommen til uansett hvor nært eller fjernt de som feirer den er den evangeliske fortellinga.

– Jeg håper folks første kontakt med Jesus blir en kjærlighetshistorie, sier Rygh.

Sjøl om det blir mange gudstjenester på kort tid før jul, er soknepresten glad i denne tida på året. Skolegudstjenestene setter han ekstra stor pris på. Og han gleder seg til julaften. Dagen starter med gudstjeneste i Mo, så Ranes før jula ringes inn i Øye kirke. Da er det heim å feire jul sammen med storfamilien. Nær 30 mennesker samles for å nyte av hverandres selskap, mat og gaver. Freden senker seg og det er glede. Jula fikk et nytt liv og et nytt innhold for Rygh etter han blei prest og flytta til Surnadal. Han ønsker så inderlig at alle kan finne den samme gleden ved jula som han har funnet.

– I vår tid med rotløshet og rastløshet har folk knapt tid til å stoppe opp og nyte fridagene i jula. Men jeg håper folk klarer å flytte seg inn i stallen til krybba med barnet, vår bror og kjenne den gleden det gir, sier Rygh.

Geir Forbregd