Oppskriften er nesten en garanti for suksess, for når lokale utsteder samarbeider med ressurser som Jazzåteatret og Sunndal Rockeklubb, har man arrangører som kjenner sitt publikum og serverer dem det de vil ha. Forrykende rock fredag kveld og en hitparade uten sidestykke lørdag. Akkurat slik vi vil avslutte halvannen uke i festivalmodus.

Festen begynte fredag kveld, da Norges fremste representanter for americanasjangeren inntok scena i teltet. Sunndalingene har hatt gleden av å oppleve dette bandet før, men Kristiansundsbandet har på ingen måte blitt dårligere med åra, så gjenhøret var absolutt på sin plass. Også publikummere som ikke tidligere hadde et forhold til bandet, ble grepet av den gitardrevne og fengende musikken og den engasjerte opptredenen. For når El Cuero opptrer, leveres det på flere nivå. Den sceniske tilstedeværelsen er like sterk som musikken og når Tommy Reite danser rundt med bassen, er et nesten et mirakel at han ikke snubler i kabler og monitorer som havner mellom beina på ham.

El Cuero er et band som er elsket av kritikerne, men publikum er ikke mindre begeistret. Bandet balanserer nydelig de kommersielt fengende melodiene og arrangementene sine med et passe rufsete lydbilde og resultatet er herlig. Bandet leverer gjennomført god rock, og er et bevis for at innimellom er alt man trenger for en skikkelig god konsert fire mann og deres instrumenter. Også er det noe med brødre og flerstemt sang. Brødrene Takle Ohr er ikke akkurat Bee Gees, men låtene har definitivt en egen dimensjon når brødrene synger sammen.

Etter at kristiansunderne forlot scena, rykket lokale krefter inn, i form av Dynamite, Sunndals eget AC/DC-Tribute band. Og ikke før hadde gutta dratt i gang åpningslåta «Back in Black» så kokte det foran scenen. AC/DC har sitt distinktive lydbilde, som man enten elsker eller hater og fredag kveld var det mange i teltet som elsket det de fikk servert. Og det skal sies at når det kommer til å hylle sine idoler, er Dynamite i en særklasse i alle fall lokalt. Stig Warviks stemme og sangteknikk skal ha mye av æren for at bandet låter så nært originalen, men bandet rundt ham leverer også så det holder. Her får publikum både show, publikumsflørt og den rette AC/DC-sounden de vil ha. Og da blir det fest!

Lørdag kveld var det duket for den tradisjonelle festivaljammen, som for mange er et høydepunkt i utelivsåret. Og selv om rocken kanskje ikke hadde en framtredende rolle, viser Rockeklubben hvorfor den er blitt en institusjon i det lokale utelivet. Fengende hits kommer som perler på en snor, og med solide grunnband og et utall sterke vokalister å velge mellom, må det bli suksess. Når det er både allsang og trengsel på dansegulvet allerede før midnatt på Sunndalsøra, kan kvelden definitivt kalles vellykket. Barbaraorkesteret og solister fra musikkspillet gjorde også sitt til at kvelden fikk både bredde og kvalitet i uttrykket. Det er en gavepakke for det lokale publikum at musikkspillet samler så mange dyktige musikere og sangere hvert år, og at rockeklubben makter å mobilisere en slik parade av kompetente musikere og spilleglede.