Astrid Løset Meland er i sommermodus og har ferie fra kommentatorjobben i VG. Hun og familien ferierer i øvre Surnadal, fjernt fra Kampen i Oslo hvor hun er bosatt til daglig. Hun er ledig, avslappet i en enkel sommerkjole og spiser gresk yoghurt til frokost. Hun utstråler mer mykhet enn den skarpe pennen vi er vant til å lese fra hennes kommentarer fra VG. Senest om «Hvor er alle ungdommen hen». Der tar hun for seg dagens perfekte ungdom og gir samtidig et spark til dagens foreldregenerasjon. De fleste saker er likevel tuftet i fakta og forskningsresultater. Lite er følelsesbasert hos Astrid Løset Meland. Hennes sjef i VG Hanne Skartveit karakteriserer henne slik:

Går til kjernen

– Hun er veldig faktadrevet, går inn til kjernen av spørsmål. Hun kan lese lange tørre utredninger, hun er svært grundig, er faktaorientert og stiller gode spørsmål. Hun tør på gå inn på områder, og står for det sjøl. Hun representerer noe annet enn byfolk og bringer inn andre perspektiver i jobben. Vi setter stor pris på Astrid, hun er viktig for VG, sier Skartveit. Det var tilfeldig at hun havnet i journalistbransjen.

Astrid Meland Løset er vokst opp i Rindal. Foreldrene er Margret og Oddvin Meland, begge var lærere. Som flere Rindalinger på hennes alder flyttet hun til Orkdal som 15-åring og startet på Follo. Seinere tok hun historie og nordisk på Universitetet i Oslo etter hvert startet hun med et prosjektforum på Universitetet i Oslo, der de skulle jobbe for bedrifter. Hun ble utplassert i Dagbladet og ble aldri ferdig med hovedfag i historie. Men rakk å skrive oppgave om Jon Nergaard.

– Det er mange tilfeldigheter som fører deg dit du er, påpeker Meland. Seinere ble hun oppfordret til å søke kommentatorjobben i VG, etter Olav Versto. Ingen hvem som helst i bransjen.

– Jeg hadde ikke tro på det i utgangspunktet, trodde det var noe kjønnskvotering inn i bildet, og jeg hadde det jo bra i Dagbladet Magasinet. Jeg følte meg i begynnelsen litt som bambi på glattisen, men det var veldig lærerikt. Det er jo litt skummelt å være kommentator. Som journalist kan du jo i stor grad skjule deg bak kilder, det kan du ikke her, sier Meland. Hun sier at om ingen blir sur av det hun skriver, betyr det ofte at det er litt mislykket.

– Hva kjennetegner en god kommentator?

– Du kan ikke være for snill, men heller ikke spille for mye på følelser, og bli for populistisk. Jeg er mer opptatt av forskningsresultater. Så må du tørre og stå for det du mener. Det er viktig for meg som VG kommentator og skrive om tema som er aktuelle for hele landet. Det må ikke være for sært og for lite forståelig, sier Meland. Hun påpeker at VG er folkets avis. Et motto der er: Å stå på den lille manns parti.

– Derfor er det også viktig å få belyst det vanlige folk er opptatt av, forteller hun. Sjøl er hun opptatt av å hente inspirasjon fra heimtraktene og høre på hva folk har å si der. Så kjøper hun lokalavisa Driva, følger med det som står der.

– Det er viktig å møte ulike folk. Ikke bare folk rundt ring to i Oslo, men naboen, butikkdama, taxisjåføren, I det hele tatt vite hvordan folk liver levd sitt over hele landet. Ofte når jeg er heime på bygda leser jeg oppslag i osloavisene som jeg ikke synes har relevans annet enn for folk i media eller i Oslo. Det kan handle om interne krangler i medieverden eller været i Oslo, men det som virkelig betyr noe for folks hverdag er jo at skolen er bra, at de får barnehageplass og at vegen går an å kjøre på.

Tror på kommunereformen

– Er du engasjert i den lokale kommunereformen? Du siterer på din Facebook side «- Rindal har i dag bestemt seg for nei til kommunesammenslåing på til tross for Ja-flertall. Meland kommune sier ja til tross for at folket sa nei. Venter spent på reaksjonene fra SP og Ap sentralt»

– Jeg har tro på kommunereformen, og mener at Surnadal kunne slått seg sammen med Rindal. Jeg har tro på at flere kommuner står sterkere sammen, jeg har og stor tro på at Rindal kunne stått sterkere med Orkladalen. Men måten kommunereformen er håndtert på er dårlig, men uklare og dårlige folkeavstemninger. Likevel har hun stor respekt for det arbeidet politikere gjør. Ved siste stortingsvalg fulgte hun Jens Stoltenberg. Da fulgte hun han tett på alle reiser. Han i helikopter og hun halsende etter med andre transportmidler. Sikkerhetsoppbudet var så strengt at programmet ikke ble avslørt før i siste liten.

Viktig å skryte

– Norske politiker er jevnt over svært dyktige. Jeg er imponert over hvor hardtarbeidende de er, hvor mange steder de besøker og hvor mye kritikk de må tåle. Fremover tror jeg det blir særlig spennende å følge Senterpartiet. Partiet ligger an til å gjøre det svært godt ved valget neste år. Om regjeringa fortsetter å kjøre hardt på med kommunesammenslåinger kan Sp bli nesten like stort som året før EU-avstemningen i 1994. Da fikk partiet 16,7 prosent av stemmene i stortingsvalget.

– Mange tror jo vi kommentatorer er i konstant opposisjon til enhver sittende regjering, men jeg synes det er også er viktig å skryte når de gjør noe vi liker. Det er lett å sitte på sidelinja å kritisere, men regjeringa har ansvaret for å få gjennomslag for en helhetlig politikk. Har de gode forslag støtter jeg det, sier Meland.

Godt bygdemiljø

Hun har bodd i Oslo siden 1997. Da hun traff mannen sin Harald Moen fra Øvre Surnadal så flyttet de til Surnadal et år. De bruker fortsatt huset mye. Han er Økonomisjef ved VIBO i Rindal og forsøker å være i heimbygda en uke hver måned.

– Det hender seg at jeg da bor her litt og jobber herfra. Når vi kom tilbake hit ble vi svært godt mottatt. Og da vi fikk sønnen vår Ingebrigt ble jeg ønsket velkommen i barselgruppe, jeg har fått brukte klær til han, tilbud om barnevakt og når han ble født kom det folk med sengamat. Det er et godt bygdemiljø her, Når jeg er i byen, savner jeg bygda, sier Meland.

– For å dra deg litt tilbake til jobben, hvordan ser du på mediekrisen?

– Det har fulgt meg siden jeg startet i bransjen. Sluttpakker og nedskjæringer har vært en stor del av hverdagen. Jeg er akutt redd for min egen jobb, for jeg tror det alltid vil være bruk for slike som oss. Men det spørs hvem som tar seg råd til å betale lønna vår i framtida. Jeg liker den redigerte avisa, som har en begynnelse og en slutt, men jeg kan ikke akkurat hvile på laurbærene, avslutter Astrid Løset Meland.