Mandag kveld ble staten enig med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om en ny jordbruksavtale. Forhandlingene startet 21. juni, og partene har fordelt en ramme på 625 millioner kroner. I tillegg har partene fordelt 130 millioner kroner fra kapitalen i Landbrukets utviklingsfond i 2018.
– Vi er enig med staten om ei fordeling av midlene i tråd med føringene fra Stortinget, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, i en pressemelding.
Stortingsflertallet bestående av Høyre, FrP og Venstre vedtok 16. juni en jordbruksavtale med en ramme på 625 millioner kroner. Samtidig vedtok partiene målprisene som skal gjelde fra 1. juli i år, og de ga partene i jordbruksforhandlingene i oppgave å fordele de resterende midlene, står det i pressemeldinga.
– Norges Bondelag brøt årets jordbruksforhandlinger fordi regjeringa ga oss et tilbud som ikke svarte på utfordringene i norsk landbruk. Stortinget har høyna ramma, men den er likevel for lav til at det er rom for nødvendige satsinger, sier Bartnes.
For dårlig
Leder for Surnadal Bondelag, Sivert Mauset, oppsummerer totalbildet til at det nå har kommet på plass en avtale som på mange punkt er bedre enn statens første forslag.
Det som ble en av de viktigste sakene for blant annet Surnadal er at bøndene får beholde beitetilskuddet på innmark og utmarksbeite. Statens opprinnelige forslag ville ført til omfordelinger som ville hatt negative konsekvenser for en stor gruppe husdyrprodusenter som har beitedyr på innmark.
– Vi har også fått beholde målprisordningen for svin. Vi har jo noen svineprodusenter i Surnadal, og det ville ført til store prisfall om staten hadde fått igjennom forslaget om å avvikle målprisordningen, sier Mauset.
Til tross for at partene nå er enige i jordbruksoppgjøret, mener Mauset at forslaget ikke holder mål.
– Totalt sett er oppgjøret for dårlig. Det innebærer ingen styrking for landbruket verken for Surnadal eller Møre og Romsdal, avslutter Mauset.