Noen overraskelse var det vel strengt tatt ikke. Barbro har vært nestleder i fagforeningen de to siste åra, og praksis har gjerne vært at når en leder takker for seg, står nestlederen klar til å overta. Likevel var hun spent da møtet nærmet seg fredag for ei uke siden.

– Innmari spent!, medgir hun. Mye kan skje på et årsmøte. Benkeforslag kan komme. Men det gjorde det ikke. Barbro ble valgt, enstemmig, og med seg fikk hun Steinar Ekren som nestleder. Etter møtet kunne hun senke skuldrene. Litt.

«Gratulerer påtroppende og avtroppende. Du har stått støtt på din vakt, Eivind. Det kommer du til å gjøre også, Barbro», skriver forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, i en hilsen på Barbros Facebook-side etter valget. Rekka av gratulanter er lang. Blant dem er Olav Støylen, den siste lederen av Kjemisk Forbund før sammenslåingen med Industri Energi, Ap-leder Jonas Gahr Støre, ordfører Ståle Refstie, familie, venner og kollegaer. Mange gleder seg med Barbro.

– Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger, forteller hun.

Det var i 2004 Barbro første gang dro nøkkelkortet i verksporten ved Hydro Sunndal. Først som ferievikar, seinere som lærling, etter å ha tatt kjemi og prosess ved Sunndal videregående skole. Hun jobbet i Su3 i to år, fortsatte i Su4 i fire år, og arbeidet deretter fem år på PFA-støperiet. Inntil hun for to år siden ble valgt til nestleder i Kjemisk. På samme vis som ledervervet er nestledervervet på fulltid. Kjemisk-kontoret er å finne innenfor porten; i kontorbygget ved Su3.

Engasjert har Barbro bestandig vært. Gradvis våknet også et politisk engasjement. Hun nevner ungdomskonferansen i Industri Energi i 2009 som et slags vendepunkt. Hun beskriver den «boosten» det var å delta på arrangementet. Noe ble vekket i henne.

Siden har hun vært aktiv i ulike verv i flere organisasjoner. I fire år har hun vært medlem i det sentrale ungdomsutvalget til Industri Energi, i ett av åra også som nestleder. Hun har vært ungdomstillitsvalgt i LO og i Sunndal Kjemiske Fagforening, hun har vært medlem i styret i Sunndal Ap og har hatt fast plass i både kommunestyret og økonomi- og planutvalget for partiet.

– Prinsippfast. Lærevillig, tar lett nye oppgaver. Og humoristisk.

Slik velger Eivind Torvik, Kjemisk-leder gjennom de siste åtte åra, å beskrive sin arvtaker. De to har arbeidet tett sammen. Nestlederen følger gjerne med lederen på oppdrag, blir holdt løpende orientert og oppdatert.

– Det var fine ord. Den beskrivelsen setter jeg stor pris på, smiler Barbro. Hun forteller at det kom brått på alle da Eivind ga beskjed om at han kom til å trekke seg som leder.

– Det hadde ikke vært snakk om det, før han fikk tilbud om ny jobb. Det var vel en vending ingen av oss hadde sett for oss, sier Barbro.

Men da valgkomiteen spurte om hun ville stille til valg som leder, valgte hun å takke ja. Etter litt betenkningstid.

Sunndal Kjemiske Fagforening ble stiftet 5. februar 1953. Årsberetningen viser at fagforeningen er en vital, sterk og aktiv 64-åring. Kjemisk har i dag 1059 medlemmer, etter god vekst de siste åra. 741 er aktive, resten er studenter, pensjonister, uføre og andre. Foreningen arbeider med både stort og smått. Fra å kjempe for oppgraderinga av massefabrikken – en innsats som ble kronet med investeringsbeslutning tidligere i år, til lønnsforhandlinger og grillparty og pensjonisttur. Det er et stort arbeid som legges ned. Av mange. Til beste for mange.

– Fagforeningsarbeid handler om rettferdighet, i bunn og grunn, sier Barbro, på spørsmål om hva ved dette som engasjerer henne så mye.

– Dette er lagsport, understreker hun.

– Vi får det til sammen.

Når hun får spørsmål om hva som er viktige saker å kjempe videre for framover, kan ikke Barbro la være å nevne realiseringen av Su5, som Kjemisk har kjempet for i mange år. Neste gang Su3 stenges ned, skal det være for å bli erstattet av Su5, krever fagforeningen.

– Vi har tro på at vi får utbygging etter hvert, sier Barbro. Foreningen mener investeringen i massefabrikken er med og drar i rett retning.

Barbro nevner også pågående prosjekt innen digitalisering, automatisering og robotisering innenfor verks-porten. Dette vil blant annet kunne føre til mindre manuelt og fysisk ensformig og belastende arbeid – og dermed gi gevinster innen HMS.

– Men effektiviseringer kan også innebære nedbemanninger, sier Kjemisk-lederen, og lover at fagforeningen følger dette tett.

– Vi har god dialog med Hydro, forsikrer hun.

– Vi må sørge for å bli hørt.

Torsdag ble årsresultatet for 2016 ved Hydro Sunndal lagt fram. Nesten en milliard i overskudd, og fabrikksjefen gir æren til de ansatte. Hydro er liv laga, og Hydro er liv laga på Sunndalsøra.

– Hydros framtid i Sunndal står sterkt. «Kjøle» sterkt, sier Barbro.

– Sunndal er det største aluminiumsverket i Hydro og det største i Europa. Og vi har tro på at vi får utbygging på sikt og at vi får løpende oppgraderinger og forbedringer i teknologien i eksisterende anlegg.

Hun er forberedt på å bruke mye tid på vervet hun har tatt på seg i åra som kommer. Med lange dager og mye reising tror hun det vil gjøre godt å komme heim til Skauland-garden på Ålvundeid for å slappe av mellom slagene. Hun er tredje generasjon Auestad på garden. Alle tre generasjoner bor i dag på garden, Barbros mor, far, farmor og farfar. Garden er det far som driver, og det er melkekyr i fjøset. Barbro forteller at hun trives godt med tilværelsen i sin del av huset.

– Det er godt å komme heim på eidet og ut i sola, smiler hun.

– Det er viktig å koble av. For meg er trening den beste måten å gjøre det på, sånn i hverdagen. Jeg trener styrketrening innendørs, og går også gjerne turer ute i naturen. Nå venter jeg litt på snøen, planlegger å kjøpe meg randoneeski. Ellers er jeg glad i å reise, liker å være på farten, det er også en måte å koble av på. De tre siste åra har jeg reist en del på vårparten; til Thailand, Kambodsja og Vietnam for tre år siden, India året etter og Kenya og Tanzania i fjor, forteller Barbro.

– Det gjør veldig godt, å reise, oppleve nye ting, få andre perspektiv på ting. Å være på Killing Fields i Kambodsja må være noe av det mest ekstreme jeg noen gang har vært med på, forteller hun, med henvisning til dødsmarkene hvor svært mange mennesker ble drept og lagt i massegraver av kommunistregimet Røde Khmer.

Barbro forteller at hun gjerne reiser alene.

– Men jeg er ikke alene, fordi om jeg reiser alene. Jeg treffer og blir kjent med andre.

Hun planlegger ny reise til våren. Men vil ikke røpe hvor hun tenker å reise. Kan hende bringer turen mer kroppskunst, antyder vi. Barbro har blant annet tatovert nakken, og en stor fugl brer vingene over ryggtavla. Tatoveringene har hun skaffet seg i Mexico. Kristiansund. Trondheim og Krakow, forteller hun. Flere blir det. Hun drar på det på spørsmål om det er symbolikk i blekket.

– Det viktigste er at jeg liker dem, og at de er plassert på kroppen på en bra måte, nikker hun.

Da hun viste fram tatoveringene på Facebook nylig, la hun til et «Unnskyld, bestemor». Men på spørsmål om hun er en rebell, en opprører, svarer Barbro nei.

– Men jeg får høre at jeg er tøff, legger hun til.

Det lover godt.