Norges Bondelag og Småbrukarlaget har lagt fram et krav til jordbruksoppgjør på 1,45 milliarder kroner. Det innebærer gjennomsnittlig økning av inntekten til bøndene på vel 31.000 kroner i året. Staten mener tilbudet er umusikalsk og viser til det staten mener er en bra økning i inntektene til bøndene de siste årene.

- Stortinget har lagt fram ei landbruksmelding som gir regjeringa juling i forhold til sin landbrukspolitikk. I meldinga ligger forhåpninger i forhold til vårt krav, sier leder Sivert Mauset i Surnadal Bondelag.

Det er spesielt to krav Mauset mener er viktig. Å tette inntektsgapet på 180.000 kroner i året til sammenlignbare grupper og å styrke bevilgningene til grasproduksjon på Vestlandet og i Nord-Norge. Innfris ikke disse kravene ser ikke Mauset noen grunn til å godta en avtale.

- Sett i forhold til de forrige oppgjørene har bøndene på Vestlandet tapt. Det er bøndene på Østlandet som har stukket av med potten, sier Mauset.

Mauset sier diskusjonen har gått høgt i lokallag og fylkeslag på Vestlandet for å sikre et krav som tilgodeser vestlandsbøndene. Småbrukarlagets leder Ann Merete Furuberg er klar på at det er de små og mellomstore brukene som i år prioriteres.

- Vi har prioritert midlene til små og mellomstore gårdsbruk, sier Furuberg.

Et eksempel ABC nyheter viser til når det gjelder prioriteringen til de små og mellomstore viser at inntektene som skal dekke ett års arbeid og avkastning på kapitalen i kornproduksjon gir et løft på 65.100 kroner til et gjennomsnittsbruk med snaue 400 dekar kornarealer, 68.600 hvis du har mindre enn som så, men 39.200 hvis bruket er på 870 dekar.

For Norges Bondelag er inntekstgapet mellom sammenlignbare grupper og bøndene det som gir størst grunn til bekymring.

- Stortingets inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes til ABC nyheter.

I følge ABC nyheter er det sauebønder som ser ut til å tape på årets landbruksoppgjør. Kravet skal nå modnes i landbruksdepartementet før regjeringa gir sitt tilbud 5. mai. Deretter er det forhandlinger fram til 13.-14. mai. Er det ikke oppnådd enighet fram til da, vurderer bøndene aksjoner.

- Blir det brudd får vi vurdere hvilken type aksjoner vi setter i gang, sier Mauset.