– Venstre i fjor framsto som et mye mer landbruksvennlig parti enn det vi ser etter at de gikk inn i regjering, sier leder Oddvar Mikkelsen i Møre og Romsdal Bondelag.

På bondelaget ser det ut til at Venstre er mye mer urbant preget nå enn ved landbruksforhandlingene i fjor. Da virket det på bøndene som om de landbruksvennlige politikerne i partiet, som Pål Farstad, hadde mer gjennomslag. Dessuten er det kommet en ulveelskende og pelsdyrfiendtlig miljøminister bøndene aner kommer til å slå negativt ut for landbruket. Venstre i regjering varsler avvikling av pelsdyrnæringa og freding av ulven.

– Venstre virker å ha mindre bygdefolk og flere urbane ulvevenner i posisjon i partiet nå enn i forrige periode, sier Mikkelsen.

Venstre vil også konsesjonslovgivinga og odelsloven til livs. I tillegg foreslår regjeringa en CO₂-avgift som kan få negative følger om den tas ut i det naturlige kretsløpet framfor i produksjonen. Venstre mener metangassen fra de drøvtyggende dyra er med på å ødelegge ozonlaget og ønsker derfor en CO2avgift på rødt kjøtt. Bøndene skjønner ikke logikken i dette siden kyrne har produsert den samme gassen til uminnelige tider og den er en del av kretsløpet i naturen. Det samme kretsløpet som har skapt de fossile avsetningene det utvinnes olje og gass av, og som bøndene peker på blir det som bidrar til økt CO₂-utslipp.

Miljøavgift på kjøtt

– Det er når kretsløpet brytes og vi henter opp fossile avleiringer som vi omgjør til brensel at vi pøser ut mer CO₂ enn det naturen sjøl klarer å håndtere, sier Mikkelsen.

Så sint er Venstre på rødt kjøtt at partiet foreslår å forby bøndene å bevilge penger til opplysningskontorene for landbruksprodukter. Da vil trolig matpart.no forsvinne. Regjeringa mener slike nettsteder reklamerer for CO₂ fremmende produkter.

– Det kan bli vanskelige tider for produksjon av geit, storfe og sau, sier Mikkelsen.

Robotproduksjon

Når det er sagt ser landbruket de kan være med på å redusere CO₂ utslipp i produksjonen. Dette ved å innføre biotraktorer og roboter som sår, slår og høster. Slik teknologi er under utprøving og Møre og Romsdal Bondelag håper bedrifter som RoboTek som satser på produksjon av industriroboter hiver seg på og utvikler gode landbruksroboter.

– Vi skal gjøre vårt for å bidra til mindre CO₂, men å innføre avgift på kjøttet mener vi er feil veg å gå, sier Mikkelsen.

Mindre bruk

Ved landbruksoppgjøret i fjor ønsket bøndene et oppgjør som tok hensyn til brukene med mindre enn 30 melkekyr. Under hele forrige periode fikk de store brukene over 30 kyr gode oppgjør. Bondelaget lyktes til en viss grad å få et oppgjør som tilgodeså de mindre brukene. Dette takker bøndene KrF for. KrF klarte å få innført et investeringsfond på 75 millioner kroner som går til nyinvesteringer i de mindre brukene. Dette fikk KrF som en kompensasjon på EU-tilpasninger i importvernet for ost og kjøtt.

– Vi håper KrF klarer å holde Venstre i ørene i regjering. Topografien er slik at det snart ikke går å ha flere store bruk, sier Mikkelsen.

Frykter kaos

Bøndene frykter også utfallet av regjeringas regionreform. Det er der snakk om å gjøre endringer i oppgave fordelinga mellom fylkesmann og fylkeskommune. Fylkesmannen er i dag den som ser til at landbruksoppgjøret og intensjonene i det blir etterfulgt og pengene fordelt deretter. Havner dette ansvaret hos fylkeskommunen frykter bøndene en evig politisk dragkamp for å få innretninga på jordbruksoppgjøret slik bøndene ønsker.

– Det er nok mange landbruksvennlige politikere i Møre og Romsdal, men når de får penger til fordeling frykter jeg politikken slår inn, sier Mikkelsen.