- Jeg bruker å si, om du har meg unskyldt ordfører, se hva lille Surnadal har fått til. Dere er en stor kommune i utstrekning, men har få innbyggere, men har fått til et utrolig bra prosjekt, samhandling på siste vakt. Det kommer til å stå som modell for andre kommuner som ønsker å gjøre det samme, sier biskop Ingeborg Midttømme i Møre Bispedømme.

Hun var med i initiativgruppa da prosjektet blei igangsatt i 2013. "Samhandling på siste vakt" er et prosjekt som har brakt leger, prester, psykologer og helsepersonell i institusjoner og heimebasert omsorg sammen for å finne en god måte å samtale med døende pasienter og deres pårørende for å kartlegge hva pasienten har behov for før han går bort, det være seg tro og tvil, spørsmål omkring døden, forsoning med verden rundt seg samt være tilstede om ingen andre er det.

Prosjektet har fått fylkets Omsorgspris i 2017. Det var nominert til KS sin Etikkpris og det har fått stor oppmerksomhet rundt om i kommune-Norge. Biskopen har fulgt prosjektet tett. Hun var der når Omsorgsprisen blei utdelt og hun var der på folkemøtet i Surnadal som på mange måter avslutter det fireårige prosjektet.

- Jeg leste om at det skulle være før helga, da bestemte jeg meg for at jeg måtte finne tid til å være her, sier Midttømme.

Det var vel 50 personer som var møtt fram til denne avslutningen av prosjektet, og driblant ordfører Lilly Gunn Nyheim. De fikk høre diakon Anne Hirsch ved St. Olavs Hospital som har jobbet med temaet i en årrekke og har kurset helsepersonell og frivillige i det å være tilstede for døende. Hun forteller det ikke bare er den døende som kan ha behov for å forsone seg med tanken på døden, men også de pårørende. Og når de pårørende er barn er det en litt annen tilnærming. Er de som skal dø fra en annen kultur enn vår er det andre normer som gjelder for hva det er åpenhet rundt og ikke. Dette er noe som må læres.

- Det er mye vi som skal samhandle på den siste vakt må legge til rette for. Vi må arbeide med konflikter, forsoning og gi de eldre mulighet til å dø heime om de ønsker det og der det er mulig, sier Hirsch.

Samhandling på siste vakt har vært et samarbeid mellom Den norske kirke og Surnadal kommune ved heimetjenesten og har også hatt statlig finansiering. Annett Ranes er prosjektleder for Surnadal kommune. Hun sier at sjøl om prosjektperioden nå er over, er samhandling på siste vakt kommet for å bli i helse- og omsorgstjenesten i Surnadal. Rutinene er innarbeidet og arbeidet, og jobben med å etterutdanne ansatte vil fortsette. For den som skal samtale med en døende om døden må selv være komfortabel med døden, ha forsont seg med sin egen dødlighet.

- Det er bare en ting som er sikkert med livet, og det er døden. Men det er ikke bare lett å forsone seg med det, sier Hirsch.

Etter at Hirsch var ferdig med sitt innlegg tok Einy Elgsæther ordet og satte fingeren på et ømt punkt. Hun fortalte hun hadde vært til stede for døende venner, men hadde opplevd å ikke alltid få vite hvor disse vennene var da hun kom for å besøke dem på sjukeheimen eller omsorgsboligene. Helsepersonell til stede sa det var på grunn av taushetsplikt overfor pasientene, men Hirsch mente her at generell informasjon ikke er taushetsbelagt og at helsepersonell ikke må bli så firkanta at det går utover den døende.

- Frivillige er en viktig resurs for å kunne avlaste pårørende, mener Hirsch.