De aller fleste i Bæverfjord og Bæverdalen reagerer sterkt på at stedsnavna Bæverfjord og Bæverdalen erstattes med Bøverfjord og Bøverdalen. Det var i 1991 at Statens språkråd foreslo for Statens kartverk at skrivemåten for Bæverfjord skulle være Bøverfjorden. Etter anke ble endelig vedtak gjort av Klagenemnda for stedsnavnsaker den 25. januar 2005. Vedtaket ble så sendt til Surnadal kommune med pålegg om kunngjøring.

Og nå, etter 12–13 år varsler Statens vegvesen skiltfornying i 2018, der Bæverfjord-skiltet skal erstattes av et nytt som viser at stedet heter Bøverfjorden. De aller fleste av innbyggerne i Bæverfjord og Bæverdalen reagerer sterkt på dette.

– Er dette offentliggjort av kommunen? Vi har i alle fall ikke fått det med oss. Dette har nok ligget i en skuff på kommunehuset i minst to valgperioder, kanskje tre, for så å plutselig dukke opp igjen nå. Det er en meget merkelig framgangsmåte. Det sier Olav Jostein og Jan Magne Holten, som begge er med i styret for Bæverdalens Samfunnshus (Bæverhall) som også fungerer også som et grendastyre som arbeider med aktuelle saker som angår bygda. Styret kjempet blant annet for å beholde vegnavnet Bæverdalsvegen framfor Bøverdalsvegen.

– Skal skrives med Æ!

Både Olav Jostein, Jan Magne – og de aller fleste andre innbyggerne i dalføret krever at stedsnavnet blir som det blir, med Æ, slik som i dag.

– Det heter BÆverfjord og BÆverdalen, og slik skal det fortsette å være, sier de bastant. – Vi sier «Bøverdalen» og «Bøffjor'n» i dagligtalen, men skrivemåten er- og skal være med Æ, fastslår de.

– Vi skjønner ikke hvordan det har blitt Bøverfjorden og Bøverdalen. Hadde saka vært grundig behandlet, så hadde det ikke blitt slik, mener de. De to undrer seg på om saka er politisk behandlet i det hele tatt.

– Det hevdes at saka er grundig behandlet. Men for å få en grundig behandling bør man vel ha et bygdemøte eller liknende. Folk må i alle fall få sjansen til å si meningen sin, sier Olav Jostein.

– Hele denne navnesaka skal liksom være opp og avgjort. Men det er den ikke enda nei, det er ikke for seint å gjøre det om igjen, understreker de.

– Blir bare rot

Kartverket har nå brukt navn med Ø, som Bøverfjord og Bøverdalen på ulike kart i mange år, blant andre et turkart for kommunen fra i 2014, NAF sitt nyeste vegkart, samt småviltjaktkartet for Blåfjellaområdet. I NAF-boka er både Bøverfjorden, Bævra og Bæverdalen brukt.

– Vi har oppdaget at det til og med står «Storbøverdalen» på karta. Hvor er Storbøverdalen og hvem har hørt om den? undres de. – Ingen i Bæverdalen har noen gang hørt om Storbøverdalen i alle fall.

– Vi er godt kjent med uttrykket "å gå bøverdaling", men at dalen skal være så stor brei som dette navnet gir inntrykk av er vi ikke kjent med, humrer de.

De mener alle skrivemåtene skaper forvirring og at det blir bare rot.

– Jeg vil påstå at den som skal rydde opp i alt dette har en jobb å gjøre, fastslår Jan Magne. Han driver Holten Treindustri AS i Bæverdalen og frykter at ny adresseendring.

– Det medfører mer rot med postgangen, vi har allerede hatt mange biler som skulle hit, men som har kjørt til Bøfjorden. Og ikke minst medfører det kostnader når man skal begynne å endre adressen igjen. Denne bedriften ble startet på 1930-tallet og den har alltid ligget i Bæverdalen, den har aldri vært i Bøverdalen, understreker han.

For øvrig ble navnet og postadressen endret fra Bæverfjord til Bøverfjord en kort periode på midten av 80-tallet(?), men dette ble endret igjen blant annet fordi det ble forvekslet med Bøfjorden. Post adressert Bøverfjord havnet i Bøfjorden og omvendt.

– Det ble mye rot ja. Men det var mange som protesterte den gangen, så derfor ble navnet ble byttet om igjen, minnes de.

Æ i flere hundre år

I offisielle dokument gjennom flere hundre år er det Æ-en som er brukt i Bæverdalen og Bæverfjord og i Skyldforretning fra 1854 er Bæverdalselven nevnt, påpekes det.

– I ei pantebok fra 1765 er «Beverdalen udi Surendals Tinglav og Nordmøre Fogderi» nevnt. Ellers er det en rekke eksempler på at det er Æ som er brukt i skrivemåten opp gjennom tidene, som Bæverdalen skule (bygd i 1913), Bævervatnet (brukt på et amtskart fra 1919), Bæverdalen avhaldslag, Bæverdalens Idrettslag (1926), Bæverdalens Skytterlag (1936), Bæverhall, Bæverdalen Sau- og Geitavlslag, Bæverdalen Ungdomsklubb (1960-åra), og så videre. Eksemplene er mange.

Når det gjelder elva er navnet Bævra brukt i overskjønnet i Svorka-skjønnet først på 1960-tallet, der flere navn med Æ er brukt.

– Overskjønn er det samme som lagmannsrett, påpeker Olav Jostein.

– Vis oss litt respekt

I dagligtalen bruker folket «Bøffjor'n» om Bæverfjord og «Bøverdal'n» om Bæverdalen. Men navnene skrives med Æ, og de mener talemåten ikke skal bestemme skrivemåten.

– Mange har Bæverfjord som etternavn også, det er ingen som heter Bøverfjord. Og Bøverdalen vil også forveksles med Bøverdalen i Lom.

De nevner flere navnesaker der lokalbefolkningen blir overkjørt, som at Flessen ble endret til Flesa, et navn som heller ingen bruker.

– Ole Flessen, som drev med turisme der, han ble såpass opprådd at det måtte lages et underskilt der det sto Flessen på, slik at folk fant fram dit, forteller Olav Jostein. – Flesa er navnet på et berg det, så kall gjerne berget for Flesa da, men en skal ikke kalle hele stedet for Flesa av den grunn, påpeker de to. Et annet ferskt eksempel på navnestrid er navnet Fiska/Fiskja i Surnadal.

De to navneforkjemperne i Bæverdalen mener bygdefolket blir totalt overkjørt og ignorert i både denne saka og liknende navnesaker.

– Vi er glad i bygda vår og veldig stolt av den, så vi synes de bør vise oss litt respekt og ikke holde på å klatte sånn med navnet. Vi føler rett og slett at vi blir fratatt identiteten vår. For det finnes ingen tvil, her heter det Bæverdalen og Bæverfjord!

Underskriftsaksjon

Ingen heter Bøverfjord. Men mange har Bæverfjord som etternavn. En av dem er Margrethe Bæverfjord, og hun startet umiddelbart en underskriftsaksjon gjennom Facebook da hun leste at Bæverfjord ikke lenger er et stedsnavn i Surnadal – og at det snart kommer opp nye skilt som viser at stedet heter Bøverfjorden. Så langt har 260 personer signert.

Med Knut Sæterbø i spissen har fem personer også gått fra dør til dør i alle husstander i dalføret for å samle underskrifter mot navneendringen. Disse er ikke helt ferdige enda, men Olav Jostein og Jan Magne forteller om stort engasjement fra bygdefolket.

– Det vi vet er at her i dalføret er det praktisk talt 100 prosent oppslutning, med kun noen få unntak. Og det er også mange sympatisører fra utenfor bygda, forteller de.

Det startet med elva

Vi ringer Lilli Husby i navnenemnda i Surnadal kommune, som forklarer gangen i saka.

– Det ble en gang vedtatt at navnet på elva skulle være Bøvra i stedet for Bævra, og da er det sånn at når naturfenomen får nye navn, så skal alt avledet av dette også få nye navn. Så ble det litt fram og tilbake med klager. forklarer hun.

Dermed ble altså Æ-en skiftet ut med Ø i alle navn som har sitt utspring i elva, og kartverket begynte å bruke disse navnene på kart.

– Det er sånn at Språkrådet ga råd om nytt navn til kartverket, som i sin tur vedtok navnet. Dette ble anket, noe kartverket var uenig i. Dermed ble saka oversendt klagenemnda for stedsnavnsaker, som er opprettet av Kulturdepartementet. Klagenemndas vedtak er endelig. Men, dersom det kommer inn nye opplysninger som er viktige i saka kan det være at Språkrådet sier at Klagenemnda skal se på saka en gang til, men dette er veldig sjelden, sier Husby, som ikke kan se at det har kommet slike nye og viktige opplysninger i denne navnesaka.

– Burde blitt gjort i 2005

Den lange tida som har gått mellom vedtaket og nå, når de nye stedsnavnskiltene kommer, forklarer hun med sommel i statlige organ.

– Statlige organ skulle ha rettet seg etter Klagenemndas vedtak og byttet ut navna allerede den gangen dette ble bestemt i 2005. Egentlig burde både postverket, Statens vegvesen og andre gått inn den gangen og endret navna, men av en eller annen grunn ble ikke det gjort. Det gjelder også kommunen, som har fortsatt å bruke Bæverfjord-navnet på skolen, for eksempel, til tross for at det er Bøverfjordnavnet som blir brukt på kart og som nå er det offentlige stedsnavnet.

Om denne saka den gang ble behandlet i kommunestyret – eller hva som ble gjort den gangen navnet ble vedtatt er hun usikker på, da dette var før hennes tid i kommunen.

– Statens vegvesen hengte i alle fall opp et skilt den gangen, men det ble tatt ned igjen. Årsaka til det vet jeg ikke, men Vegvesenet skal egentlig forholde seg til det som er den offentlige skrivemåten, påpeker hun.

Nå kommer det altså etter all sannsynlighet et nytt skilt snart, der det står Bøverfjorden.