Dyrlege Ildri Bolme fra Rindal og avløser Steinar Henden Stivold fra Halsa møttes tilfeldig i fjøset til Halsa-ordføreren ei lørdagsnatt i 2014 og ble raskt et par. Nå har de bygget nytt og lettdrevet sauefjøs i Rindal, med mål om å utvide til 200 dyr.

I januar sto det nye sauefjøset på garden Utistu Børset i Rindal klart til bruk, etter en byggeperiode på et godt halvår. Et framtidsfjøs der sauene har fri tilgang på grovfor, samt individuell foring med kraftfor i automat.

Fra 1. januar i fjor tok Ildri Bolme over drifta etter foreldrene Marit og Jon. Ildri fikk den første kviga av rasen Sidet Trønderfe til konfirmasjonen, og tenkte i utgangspunktet på å avle videre på denne. Men til tross for at foreldrene drev med kyr bestemte hun seg for å fortsette kun med sau. Storfeet ble sendt til slakting.

– Egentlig var plana å fortsette med ku når jeg tok over. Men med jobb som dyrlege i tillegg har jeg ikke tid til melkekyr, så da er det bedre med sau, sier hun.

Måtte oppgradere

Da Ildri tok over drifta lå det derfor i kortene at fjøset måtte oppgraderes. Gammelfjøset var i dårlig stand, og det måtte også tilpasses sauedrift. Da de startet rivingen viste det seg at det egentlig var kun takstolene som var brukbare. Restaurering ville blitt nesten like dyrt som å bygge nytt fjøs.

– På tilbudet vi fikk fra Møre–Tre på nytt trefjøs var ikke prisforskjellen stor, forteller samboer Steinar Henden Stivold, som er fra Halsa.

Knappe 100 000 kroner skilte et helt nytt fjøs kontra restaurering av gammelfjøset, så valget ble enkelt. I juli 2015 startet de arbeidet og i slutten av januar i år sto altså det nye sauefjøset ferdig. Totalt 10 x 26 meter, inkludert et murbygg fra gammelfjøset som ikke måtte rives

– Det har blitt et veldig fint og lettdrevet fjøs, fastslår de fornøyde sauebøndene, som gleder seg på fortsettelsen. I dag har de 74 vinterfora sauer, men målet er å øke besetningen til 200 dyr de kommende åra.

Kun lokale bedrifter

Paret har lagt vekt på å bruke bare lokale leverandører. De nevner i fleng;

– Vi har benyttet J. Reiten til graving, Vi–Bo til grunnarbeid og støpearbeid, Møre–Tre har levert fjøset og Rindals–Tre har satt det opp. El-Co har hatt elektrikerarbeidet og Alf Kvam alt som går på stålkonstruksjon. Næss Rør har hatt ansvaret for vann– og rørsystem, Felleskjøpet Agri har levert innredning og golv, og Røv Mølle sponset kraftforsilo og kraftforskruer mot at vi kjøper kraftfor derfra, forteller de.

De er svært fornøyd med alt arbeidet som er gjort, og tempoet har også imponert dem. De er også glade for støtten de har fått fra Innovasjon Norge.

– Vi var også blant de siste som fikk rentestøtte før ordningen ble avviklet. Vi har mye å takke Innovasjon Norge for, uten den støtten hadde det ganske enkelt ikke blitt noe nytt fjøs, sier Ildri.

Møttes i fjøset

Som dyrlege både i Halsa og Rindal har Ildri mer enn nok å fylle tida med. I Halsa kommune tok hun over etter Ivar Vullum i fjor, og skal fortsette der inntil en nytilsatt dyrlege starter i jobben 1. juni. Etter den tid blir hun kun i Rindal.

– Det er trivelig i Halsa, men det er mer praktisk for meg å jobbe her i Rindal, blant annet fordi jeg da blir nærmere garden i lammingsperioden, forklarer hun.

Og det var nettopp gjennom et dyrlegeoppdrag i Halsa at hun traff Steinar. Han forteller gjerne historien om det første, tilfeldige møtet i april 2014.

– Vi møttes i halv firetida ei lørdagsnatt i fjøset til Halsa–ordføreren, han Ola Rognskog. Jeg var avløser, sjøl om jeg egentlig ikke hadde tenkte å ta på meg arbeid denne helga. Men der var jeg altså, og da Ildri kom dit på dyrlegebesøk den natta, ja da bare vart det slik da, smiler han. – Han Ola sa det slik han at «fraflytting fra Halsa det er nå så som så, men saueholdet gjør at det er godkjent». Jeg er uansett glad for at jeg tok den fjøshelga, jeg har liksom aldri funnet noen som har passet før det, forteller han.

Flere bein å stå på

Sånn som det ser ut nå ser paret en framtid i saueholdet, hvilken politikk som føres bryr de seg ikke større om.

– Politikk bryr vi oss ikke om, for uansett hvem som styrer så skal vi drive med sau. Tror ikke det blir verken bedre eller verre uansett hvem som styrer, sier Steinar.

Ildri gjentar også at hvis det er en ting som er helt sikkert her i verden, så er det at de skal fortsette med sauedrift. Det eneste de håper er at styresmaktene snart innser at ikke alle i Norge kan drive med kjempestore melkebruk, at jorda og terrenget her ikke skapt for det.

– Det er store avstander og vi kan ikke bruke hele døgnet på traktorkjøring. Landet trenger de små brukene også, fastslår Ildri.

De planlegger dessuten flere bein å stå på i framtida, blant annet ved å tilby landbruksbasert leiekjøring.

– Vi kan allerede tilby møkkjøring, steinraking, steinplukking, krattknusing og kantslått, og vi har også planer om å kunne tilby blant annet grasslått, rundballpressing, med mer. Vi skal bygge oss opp litt etter litt, forteller de.

Mer tid til dyra

Slik nyfjøset er i dag trenger de ikke bruke mer enn halvanna time i uka på foring. Men likevel bruker de minst like mye tid i fjøset nå som før, og her står dyrevelferd i fokus.

– Forskjellen er at nå går mesteparten av tida i fjøset til å være sammen med dyra, kose med dem og håndtere dem slik at de blir tammere, forteller Steinar.

Den moderne og automatiske foringen gjør også at det ikke blir krise i fjøset om de for eksempel er sjuke en dag og ikke får tak i avløser.

– Ligger vi med 40 i feber så er vi ikke nødt til å gå i fjøset akkurat den dagen, da vi vet det er fôr i kassa likevel, forklarer de.

Og i tillegg til et mer lettvint system, er den nye innredningen også plassbesparende. Det er kun foringsautomaten og forhekken som er fastmontert.

– Må regne med tap

Det er flere saueraser her, som gammelnorsk spælsau, hvit spælsau, norsk hvit sau, og ellers litt forskjellig. Vanligvis er de på sommerbeite i Trollheimen, noe som kan by på utfordringer i forhold til jerven. I fjor sommer valgte paret derfor å holde dyra heime for å unngå rovdyrtap.

– Så lenge det er rovdyr i Trollheimen, så må man vel regne med noe tap. Det er naturligvis for jævlig, men slik er det bare, fastslår Steinar.

Sjøl om gammelnorsk spæl har litt mindre tilvekst, mener paret at disse sauene klarer seg bedre enn andre raser i det aller meste, og at det er generelt mindre arbeid med dem.

– Blant annet holder de seg mer samlet og er bedre rustet til å forsvare seg mot rovdyr. Det påstås forresten at sauer i dag er ødelagt av avl for at de skal bli størst mulig. Men hvordan var sauene før i tida i forhold til rovdyr da, var de utstyrt med mauser? lurer Steinar.