300 mennesker bor i Bøfjorden, hver tredje av dem har et styreverv. Et idyllisk lite bygdesamfunn på to sider av samme fjord, bundet sammen med ei bru. Før brua kom rodde folk over fjorden. Da den offentlige skolen blei lagt til bygda, på Nordstranda, likte ikke bølendingene dette. Når det blei forlangt at barna skulle gå på nyskolen, streika bølendingene. De sendte ikke ungene på skole på to år, de holdt egen, men måtte gi seg til slutt, og foreldrene fikk bøter. Men lokalhistoriker Bernt Bøe tror ikke noen betalte bøtene.

– De ønsket en offentlig betalt roer, for det blei hardt for mødrene å ro. Fedrene var ute på havet, forteller Bøe.

Fra Bøkleppen gikk folket på skole i Flessen. Den eldre generasjon på Bøklepp føler seg ennå som flessalendinger. Den yngre generasjonen er bølendinger og bøfjordinger, på den andre siden er de nordstrandinger og bøfjordinger. For begge sidene samles til felles innsats når det kreves. Slik som nå, når skole nok en gang er tema. Bøfjordingene kjenner ennå stikkene i ryggen etter at skolen deres blei nedlagt og sammenslått med skolen i Bæverfjord. Dette skjedde rett etter et kommunevalg der det var brei politisk enighet om å frede skolestrukturen i kommunen. Men plutselig ut av det blå kom angrepet på Bøfjordskolen som ikke lot seg stoppe, tross tapper kjemping. Nå er det privat skole det kjempes for. Kommunen er imot, sjøl om flertallet mot en privatskole i Bøfjorden nå er mindre enn det har vært. Kanskje vil den videre kampen ende med seier.

– Det er barnefamilier som føler seg lurt. De bygde seg hus her, mens det ennå var skole. Noen har begynt å snakke om å flytte, spesielt om skolen i Bæverfjord også blir lagt ned og skolene sentralisert til Øye. Vi kommer til å stå på for å få skole i Bøfjorden, sier Gunhild Bøklep Bøe, lærer, bondekone, kommunestyrerepresentant og bølending.

Limet i bygda

Hun sitter i kaffekroken på Coop på Bølandet. Butikken May Iren Hovde, Majse, tok over for noen år siden har blitt et samlingspunkt for bygdefolket på begge sider av fjorden. Fredagskafeen bidrar til det, sammen med en åpen dag der butikken ber til lag og står for mat og kaffe. Det siste for å gi noe tilbake til trofaste kunder som bidrar til at butikken går med pluss. Majse og en vikar jobber i butikken. Det var Majses oldefar og bestefar som leide ut lokaler til den første butikken i Bøfjorden, bare et par steinkast fra dagens butikk.

– Bygda hadde vært så mye fattigere uten butikk, så jeg er glad drifta går godt, sier Majse.

Driftige sjeler

Det er mange driftige sjeler i Bøfjorden. Folket er engasjert i historielag, idrettslag, skytterlag, bygdekvinnelag, revylag og ulike foreninger. De setter opp revyer, har allsang, bygdedager og sjørøverspill. Dugnadsånden er sterk. Samfunnshus og ballbinge er to eksempel på hva bygdefolket har fått til. Bygda har fått stor oppmerksomhet for sitt turhefte. Flere og tjue stier og veger i bygda er merket, noen også med stedshistorie knyttet til seg. Snart er sesongen i gang på Sjøbruksmuseet som tar vare på den stolte maritime historien i bygda med sjømenn, redere og båtbyggerier. Populære søndager med tilreisende fra hele Indre Nordmøre.

– Vi bor midt på Nordmøre. Det viser seg når bygda er ved enden av passerspissen og sirkelen dras, sier Bernt Bøe

Bøfjorden sag og Elvaneset Restaurant og Camping er to av bedriftene i bygda som går bra. Den ene en veletablert nisjebedrift, den andre ennå i utviklingsfasen. Se egen sak på begge.