Dette er en merkedag for oss, sier Lars Polden som er politisk valgt leder for bygdeboknemda.

Boka ble i første omgang presentert for alle de frivillige som hadde lagt ned en innsats i bygdebokprosjektet og presse. En flott marsipankake prydet med bokomslaget ble en søt påminnelse om alt arbeidet som er lagt ned, og selvsagt fikk de friville en bok som takk for innsatsen. Selve salget av boka starter ved kulturhuset under laksefestivalen 24.juni.

Et godt grunnlag

Med dette bindet er man i starten av bygdebokarbeidet. Den minst ti bind store serien avrundes med Åsskardboka. Etter planen skulle den komme i 2019, men de har innsett at dette sannsynligvis er umulig. Uansett har denne boka dannet en mal for arbeidet med bøkene som kommer senere.

- En ting er sikkert dette arbeidet gjør oss bedre i stand til å kunne fortsette arbeidet med de andre bøkene, forteller Lars Polden.

En krevende prosess

Selve prosessen med utarbeidelse av Todalsboka ble presentert av kultursjef Lilli Husby, prosjektkonsulent Siv Oddrun Snekvik og prosjektmedarbeider Norunn Holten. De hadde en grundig presentasjon av arbeidsmetodene. De redegjorde for kilder, innsamlingsmetoder, dataverktøy og arbeidsgrupper som har vært involvert i prosjektet. Underveis måtte de også ta stilling til mange spørsmål, et eksempel kunne være ulike skrivemåter på både fornavn og etternavn.

- Vi valgte å kalle utfordringene for ”Problemløysing”. Målet er å få til ei bok som er interessant for et bredt publikum, forteller Husby.

At boka skiller seg ut og at de involverte har gjort et betydningsfylt arbeid er tydelig å se.

En flott og smakfull forside, bruk av store bilder, kart, ikon og oppsett av slektsrekker er noen eksempel på dette. Boligfelt er også listet opp på en elegant måte.

Dette er helt klart en bok du kan ta fram i et kaffelag.

Enorm frivillig innsats

Arbeidsmetodene har krevd mange frivillige utover Siv Oddrun Holten og Norunn Holten som har vært lønnet i prosessen. Bare avskriving av kirkebøkene ville kommet opp i 12 millioner kroner. De nye bygdebøkene tar utgangspunkt i scannet materiale fra de gamle bøkene, kirkebøker, skifte, folketellinger og nye opplysninger fra spørreskjema.  Videre er det samlet inn mye nytt bildemateriale av hus og folk i ulike tidsperioder.

Personer som ble takket var mange blant annet en arbeidsgruppe fra Todalen bestående av Ragnhild Ansnes Moe, Ingri Bruset og Inger Johanne Iversen.

- Vi kan ikke tenke på hvor mange timer vi har brukt på dette, vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre i starten, men kom i gang etter hvert, sier damene.

Andre som ble takket var Tor Ålbu, Erling Myrbostad,  Inge Solem (bearbeidet bilder) og Sven Olav Svinvik (Grendekontakt). Tor Ålbu har hatt en tålmodighetsprøve med hente inn tilleggsopplysninger ved  å lese gamle skifte.

- Jeg har også hatt noen hjelpere, det verste å tyde var faktisk noe som var skrevet på 1900-tallet med speilskrift, så det trenger ikke bare ha med alder å gjøre, sier Ålbu. Han innrømmer og at kirkeboka fra Stangvik Kirke i 1782 var krevende.

- Det ble selve ilddåpen, den presten hadde vanskelig håndskrift å tyde, avslutter Ålbu.