Onsdag 4.mai er dagen reguleringsplanen vedrørende kommunal tomt på Øksendalsøra skal opp i kommunestyret. Dette er en sak som har skapt enormt engasjement. Vi ønsker en bred debatt og ønsker å komme med noen synspunkter angående saken før vedtaket tas på onsdag.

Når det gjelder Øksendalsøra, så er den ikke ett hvilket som helst sted i Sunndal Kommune. Strandstedet er av Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning samt andre faginstanser, karakterisert som svært verneverdig. Strandstedet ble i 1991 kåret til det best bevarte tettstedet i Møre og Romsdal og ett av de 20 best bevarte i Norge. Dette er uttalelser fra «tunge» fagmiljøer. Øksendalsøra var også oppe i Stortingets spørretime 14.12.1993. Denne saken førte til at Øksendalsøra naturreservat ble opprettet pga dets kvaliteter.

Det er sendt inn en rekke innspill fra beboere og Velforeningen vedrørende boliger på den kommunale tomten igjennom 6 år. Alle disse innspillene går ut på det samme:

• Ta vare på strandstedets bevaringsverdige kulturmiljø.

• Omregulere den kommunale tomten på Øksendalsøra til friområde for allmenheten.

• Bygg ut samvirkelagstomten ved riksveien med leilighetsbygg.

Beboerne på Øksendalsøra er IKKE imot bygdeutvikling. Det er nok heller ikke de 863 (litt over 450 fra Sunndal kommune) som har satt sitt navn på underskriftskampanjen om å beholde tomten til friområde for allmenheten. Men det kan lett bli oppfattet slik, og vil derfor prøve å forklare hvorfor, og det er VIKTIG for oss å få frem.

«Bakgrunn for oppstart av planarbeidet på Øksendalsøra er vedtak i kommunestyret i møte 22.06.2010, sak 32/10, Forslag til budsjettrammer 2011 – 2014:

OVERSENDELSESFORSLAG TIL ADMINISTRASJONEN FRA ASTRID SÆTER OG INGRID VISETH

Bakgrunn for forslaget: Fødselsstatistikken for Sunndal viser at det vil bli ein dramatisk nedgang i talet på elevar ved Øksendal oppvekstsenter dei nærmaste 5-6 åra. Prognosane viser at talet på barn i grunnskolen i Øksendal vil bli om lag halvert innan 2015. Frå dagens nivå på 31 elevar f.o.m. skolestart hausten 2010 – 2011, er ei halvering svært urovekkande i forhold til å ivareta kvaliteten på det totale skoletilbudet til barna. Ønsket om å oppretthalde skolen som ein god lære- og oppvekstarena i bygda er bakgrunnen for å fremme følgande forslag for å auke bosettinga i skolekretsen og dermed kunne bidra til å få fleire barn i skole og barnehage.Den tidlegare samvirkelagstomta ved sjøen på Øksendalsøra blir omregulert frå noverande næringsformål/offentleg formål til boligformål (eventuelt til kombinasjonen bolig- og næringsformål). Administrasjonen bør vurdere en arkitektkonkurranse for å få belyst hvordan en slik fortetting kan skje.»

I dette møtet gjorde kommunestyret vedtaket om å starte reguleringsprosessen.

Dette var ikke et innspill som kom fra bygdelaget i Øksendal som det har vært hevdet i media fra enkelte politikere. Jeg går ut fra at de fleste i kommunestyret ikke var helt klar over hva denne tomten betydde for lokalbefolkningen og allmenheten da de gjorde vedtaket om omreguleringen.

Vedtaket slo ned som lyn fra klar himmel i Øksendal.

Ingen hadde hørt snakk om at den kommunale tomten skulle foreslås nedbygd. Her var det noe som sviktet i lokaldemokratiet.

At forslagsstilleren fra Øksendal som også satt som nestleder i Bygdelaget ikke tok opp dette temaet i ett bygdelagsmøte er jo i seg selv udemokratiskt. Alle innbyggerne i Øksendal burde ha mulighet til å delta i diskusjonen om hvordan vi skal utvikle Øksendal til det beste for alle.

Istedenfor å representere folket i Øksendal som en folkevalgt skal gjøre, valgte forslagsstilleren selv og 4 andre personer (Dette ifølge Astrid Sæter) fra Øksendal å få sine egne meninger om dette igjennom i kommunestyret uten at det har vært diskutert blant innbyggerne.

De var vel klar over at et slikt forslag ville skape diskusjon, og kunne lett falle i et åpent bygdemøte, da de var vel vitende om bevaringsverdien til Øksendalsøra og beboernes, fylkeskommunen og fylkesmannens og andre i Øksendal sitt syn på strandstedet. Det er ikke første gangen det har vært foreslått bygninger på denne tomten. I en reguleringsplan fra 1990-tallet var det tegnet inn 2 hus som i alternativ 1.

Når dette kommunestyrevedtaket ble gjort offentlig i lyset av å utvikle Øksendal ble motstanden som forslagstillerne selvfølgelig skjønte ville komme fremstilt som «bygdeutviklingsfientlig», og hvem ønsker da å stille seg på siden til noen som blir sett på som motstander til utvikling i bygda? Det ønsker vel ikke politikere heller? Og i vertfall ikke noen som ikke har noen tilhørighet til stedet.

Heldigvis er det mange som etter hvert har sett galskapen i dette og stilt opp offentlig med sitt eget navn for å bevare denne tomten som friområde, slik den har utviklet seg til å bli gjennom årenes løp. 863 personer har skrevet under til nå på vedlagte opprop mot utbygging. Det er altså ikke bare beboerne, fortidsminneforeningen, fylkesmann og fylkeskommune som syns dette er feil.

Knut Westlund, eieren av samvirkelaget ved fylkesveien kom på banen i 2011 og ønsket å regulere om hele tomten til leilighetsbygg og selge dette prosjektet (se bilde øverst i innlegget).

Dette ble veldig godt mottatt blant beboerne og kommunen utvidet planområdet med den kommunale tomten til å innbefatte også samvirkelagstomten. Det ble ingen merknader mot omreguleringen på samvirkelaget, og beboerne mente dette måtte være bra for å dekke ett eventuelt behov for leiligheter, samtidig som ønsket fra beboerne om at friområdet og verneverdiene til Øksendalsøra ble ivaretatt. Siden det ikke var noen motforestillinger til bygging av leiligheter på det nedlagte samvirkelaget ble det  tatt ut av planen, reguleringen for området ble vedtatt i kommunestyret, og  i dag til salgs ferdig regulert for leilighetsbygg og ligger 100 meter fra den kommunale tomten det strides om.

Den lille tomten på Øksendalsøra har vært igjennom 5 behandlinger i økonomi- og planutvalget siden starten i 2010.

Fylkesmann og Fylkeskommunen har hatt innsigelser gjennom hele prosessen. Representanter fra administrasjonen var i møte med fylket angående den private reguleringsplanen. Her fikk de igjennom det siste reviderte planforslaget til privat reguleringsplan utarbeidet av det private selskapet «Øksendal Utvikling SUS». Det største huset og ett mindre. Alternativet som privatiserer hele området i praksis.

Ett av argumentene til rådmannen, ordføreren, varaordføreren i siste vedtak er at planene nå er OK for fylkeskommune og fylkesmann. Dette er misvisende for de planene er IKKE ok for fylket, men de må følge reguleringsbestemmelsene som kommunen har vedtatt i 1996.

Her er grunnen til at de fylket bare kan fraråde men ikke stoppe bygging på tomten:

«Gjeldande reguleringsplan for Øksendalsøra vart vedtatt 25.06.1996. I samband med dette vart delar av området regulert til spesialområde bevaring grunna bevaringsverdig bygningsmiljø. Reguleringsføresegnene gir klare føringar for vern av bygningane og tilpassing av nybygg. Området som ein no ønskjer omregulert, er i dag regulert til forretning/offentlege føremål. Tomta er ikkje regulert til bevaring, men ligg midt inne i eit større samanhengande spesialområde med særs høge verneverdiar. Fylkeskonservatoren meiner at også dette området burde vore spesialområde bevaring (omsynssone etter ny plan- og bygningslov) med retningslinjer for plassering og utforming av nybygg. Trass i dette må det likevel vere klart at ei tomt som er omgitt av eit så verneverdig bygningsmiljø og kulturlandskap som vi finn her, må nyttast og utviklast på ein måte som innpassar seg godt til, og som ikkje verkar skjemmande på, det verneverdige miljøet.»

Øksendal Utvikling SUS bruker det gamle handelslaget som sto på tomten fra 1923 til 1960 som argument for at det største bygget i planen kan føres opp igjen på tomten.

Dette huset ble satt opp i en helt annen tid enn når strandstedet ble til på 1800-tallet, og noen hus også før den tid. Handelslaget vokste ut av det gamle kommunehuset, og de fikk kjøpt seg tomt nedenfor Midttun. På denne tid var tilpassing av nye bygg til eksisterende bebyggelse ikke tema, noe som man også kan se på bilder av det gamle handelslaget. Det ble revet for å gi tilkomst til kaiområdet da handelslaget flyttet opp til riksveien når veiforbindelsen til Øksendal var ferdig, og dampen slukket kjelen for godt.

I dag ønsker «Øksendal Utvikling» å tette igjen dette området med ett hus av samme voldsomme størrelse, en bygning som vil bli ett fremmedelement, blikkfang og bryte opp helheten til strandstedet. Det er heller ikke snakk om å sette opp noen kopi som gjenskaper dette bygget, selv om noen også tror det.

Fylkeskonservatoren skriver i brev til kommunen følgende i ett av høringsskrivene:

«Fylkeskonservatoren meiner det er høgst uheldig at ein no ønskjer å føre opp eit større bustadkompleks på denne tomta. Vi fryktar at utbygginga vil føre til at det unike miljøet vert “sprengt” og til at Øksendalsøra mister sin eigenart. Eit slikt inngrep vil for alltid prege området, og vil etter Fylkeskonservatoren si faglege vurdering vere øydeleggjande for området.

Dersom målet for kommunen er å skape auka tilflytting, vil vi og trekke fram korleis godt bevarte kulturminne og kulturmiljø, som Øksendalsøra representerer, ofte bidrar til at folk ønskjer å busette seg i eit område. Ut frå dette meiner vi at Øksendalsøra slik området framstår i dag er ein ressurs for kommunen når det gjeld å få til auka tilflytting, og at ei utbygging her ikkje vil bidra til auke av attraktiviteten i området. Kanskje vil ei utbygging i dette flotte kulturhistoriske miljøet føre til nettopp det motsette: at området vert mindre interessant og tiltalande. Fylkeskonservatoren har motteke ei rekkje meldingar frå bebuarar på Øksendalsøra, som òg viser stor bekymring over at den kommunale tomta skal verte bygt ned, noko som bør bli tillagt vekt når kommunen no skal vurdere omregulering av tomta. Vi rår på grunnlag av dette sterkt i frå at omreguleringa vert gjennomført, og til at tomta får stå ope som ein samlingsplass slik ho er i dag.»

Det første alternativet med 2 mindre og ett stort hus ble forkastet under befaringen til økonomi- og planutvalget, da de mente huset som skal «erstatte» det gamle handelslaget ble for stort og ruvende i forhold til den øvrige bebyggelse.

Det var også full enighet om at friområde måtte avsees på planen av hensyn til beboernes ønske, og forslag med 2 mindre hus ble sent ut på høring.

Beboerne har tidligere fått utarbeidet et arkitekttegnet forslag 17.04.2013 (vedlegg) til et opprustet friområde på den kommunale tomten og mente fortsatt at det var det beste da friområdet ville bli sterkt forringet uansett antall og størrelse på byggene, og behovet for leiligheter kunne dekkes andre steder. Dette forslaget rådet Fylkeskommunen Sunndal Kommune å gå for, men forslaget ble nedstemt.

Før forslaget på høring skulle merknadsbehandles kom et skriv fra Øksendal Utvikling SUS (selskap under stiftelse) til kommunen med ønske om å kjøpe tomten dersom det største huset ble tatt inn i planen igjen.

Rådmannen laget da en innstilling til møtet i økonomi- og planutvalget om å la Øksendal Utvikling SUS utarbeide en privat reguleringsplan og legge så ut begge alternativene til ny høring. Per Steinar Husby og Martin Gjershaug i Øksendal Utvikling SUS la frem skissene sine i dette Økonomi- og planutvalgsmøte. Økonomi- og planutvalget vedtok å gi de private aktørene anledning til å utarbeide sin egen reguleringsplan for området.

Kommunens forslag «ingen ville ha», sammen med det private forslaget til Øksendal Utvikling ble lagt ut på ny høring.

I neste økonomi- og planutvalgsmøte ble de 2 alternativene sluttbehandlet.  Etter innstilling fra rådmannen ble det private planforslaget med den største bygningsmassen vedtatt. Dette forslaget kommer til kommunestyret for endelig sluttbehandling førstkommende onsdag.

Vi ble svært skuffet over vedtaket. Ett vedtak som ikke tar hensyn til:

• Beboernes ønske om å omregulere området til friområde for allmenheten.

• Samvirkelagstomten, som er ferdig regulert og til salgs. En tomt som er mye større og bedre egnet til utbygging med flere leiligheter enn på den lille kommunale tomten 100m unna.

• Fylkeskommunens fraråding om bygging, og hvor de råder kommunen til å gå for beboernes innsendte forslag til opprustet friområde.

• Fylkesmannens fraråding om bygging, og at beboerne også må bli hørt.

• Fortidsminneforeningen sitt innspill til høringen, som også fraråder bygging på tomten.

• Underskriftskampanjen med 863 underskrifter for friområde.

• Strandstedets særegenhet og verneverdi som kulturmiljø.

• Privatisering av det siste offentlige området i strandsonen i Øksendal

Kan verdien av 4-5 leiligheter satt opp imot argumentene som taler imot være det beste for bygda, verneverdiene og allmenheten og ikke minst bygdeutviklingen?

Øksendal Utvikling SUS mener deres privatisering av tomten vil være et symbol på starten til bygdautviklingen i Øksendal ifølge ett av deres innspill. Det har i så fall vært en dårlig start frem til nå.

Å vedta å privatisere tomten,  legge dette unike området ut for salg til en privat utbygger, er for oss helt uforståelig. At utvalget gjekk inn for alternativ 2 fremfor alternativ 1, er også helt uforståelig da alternativ 1 har gitt rom for friområde, dog noe mindre enn idag og offentlig parkering. Bygningene ville også blitt mer tilpasset den eksisterende bebyggelsen.

På vegne av de 863 underskriftene mot utbygging, beboernes ønske om å omregulere tomten til friområde samt fylkets og fortidsminneforeningens uttalelser som fraråder bygging på tomten, ber vi kommunestyret stemme over følgende 2 forslag:

1. Det stemmes over bygging eller ikke bygging.

2. Skulle det bli flertall for bygging, stemmes det over alternativ 1 mot alternativ 2. (Begge forslagene er ferdig behandlet, har ingen innsigelser og kan vedtas av kommunestyret.)

Dette gjør at beboerne, de 863 som har skrevet under underskriftskampanjen og rådene til fylkesmann og fylkeskommune blir hensyntatt på lik linje med de som ønsker å bygge på tomten i kommunestyret.

Venligst hilsen

Gunnar Erstad og Geir Sæther