8. desember 2016: VIP-losjen ved Colorline stadion var pynta i sin fineste stas. Hvite duker, stoffservietter og stettglass. Lyset var dempa og ved vinduene mot veien sto et premiebord som bokstavelig talt bugna av premier som skulle loddes ut. Jeg har aldri sett maken. Ungene sprang i rundt meg og hvinte av glede. Mens jeg sto med klumpen i halsen og kjente tårene renne stille nedover kinnet mitt.

Jentene mine og jeg deltok på Barnekreftforeningen i Møre og Romsdal sin årlige julelunsj sammen med farmor og 65 andre mennesker med samme skjebne. Vi er alle rammet av barnekreft. Enten som mamma eller pappa, bestemor og bestefar eller som storesøster eller lillebror.

Hverdagen i barnehage og skole finnes ikke lengre. Den nye hverdagen for mange av barna i vår forening er på på sykehuset. Tilværelsen i sterile omgivelser ved St.Olavs hospital i Trondheim eller ved Ålesund sykehus er blitt vårt andre hjem. Håret faller av. Det kommer sår på kroppen. Noen ganger vil barna våre ingenting. Noen ganger er alt vondt. Familiene kan ikke planlegge noe som helst. Det er kreft og den ubarmhjertige behandlinga som har tatt over styringa. Det eneste som er forutsigbart er at livet ikke lengre er forutsigbart.

Barna våre er kjempegode på ting som barn ikke skal måtte kunne. De kan bandasjere seg selv. De setter medisiner i sonden. De vet hvilke kremer som hjelper mot sår. De vet at når trombocyttene er lave må de bruke den myke tannkosten som sykehuset har, så de ikke begynner å blø eller får sår i munnen. Og de vet at de må ta den hersens medisinen selv om den smaker vondt og hver eneste celle i kroppen stritter i mot. På sengeposten for barnekreft står livet på spill. Der hverdagen er en kamp for å leve. En kamp som kjempes av verdens tapreste barn. Våre krigere. Uten skjold. Våre barn.

Opp i alt det utrygge oppleves allikevel livet som trygt (i hvert fall etter vi har lagt det verste sjokket bak oss). Merkelig nok. For vi er ikke alene. Vi har Barnekreftforeningen i ryggen.

Alle familier får en likeperson. Dvs et menneske som skal ta ekstra vare på deg og din familie, som har vært igjennom det samme og som vet hva du snakker om når det hoper seg opp med frustrasjon og tårer. Vi er medarrangører for pizzakvelder på Barn 4 ved St. Olavs hospital. På landsbasis har Barnekreftforeningen flere leiligheter knytta til de største sykehusene. Vi har bodd mange netter i Klæbuveien, rett på andre sida av St. Olavs hospital. Det samme har besteforeldre eller andre familiemedlemmer som kommer på besøk. Trehjulsykler er bygd om slik at det er plass til cellegiftstativ på brettet bak, Rosenborg ballklubb besøker oss på sykehuset, vi får dra på ferie til Selbu sammen med nye venner fra Barn 4. Vi får tilbud om å bli med på julelunsjer, høstturer og kurs på Montebello-senteret. Alt dette er mulig- nettopp på grunn av donasjonene folket i Møre og Romsdal gir til Barnekreftforeningen i fylket vårt.

Barnekreftforeningens fylkesforeninger er frivillige organisasjoner som drives av foreldre som har eller har hatt barn med kreft. Visjonen er tydelig: Et hvert barn og familie som opplever barnekreft, skal aldri føle seg alene.

Når du er barn er øyeblikket det fineste du har. Når ungene våre er omringa av mennesker som de er glade i, er de trygge. Vi smiler når ungene våre ler. Men det er annerledes å være voksen. Frykten for at det skal bli helt helt stille ligger som ei iskald klo rundt hjertet. Ungene våre er eller har vært veldig syke.

Den stunda vi fikk sammen ved Colorline stadion en søndag ettermiddag i desember var ei magisk stund. Der vi alle fikk en pause. Der du ikke trengte forklare, fordi vi forsto hverandre.

Til alle dere som har donert premier, kjøpt gullsløyfa eller sponsa oss på andre måter, tusen hjertelig takk. Dere skal vite at alt dere gir går direkte til våre barn og deres familier.

På vegne av styret i Barnekreftforeningen i Møre og Romsdal;

Tusen hjertelig takk for ditt bidrag. Du er med på å gjøre hverdagen vår bedre når ulykka først er ute.

Ønsker dere alle ei riktig fin jul og kun det beste for 2017.

Hilsen Kjersti Ramsøy-Halle

Styremedlem i Barnekreftforeningen i Møre og Romsdal og kreftmamma.