Det er mange bilister som har lagt merke til at vegene i Driva-distriktet saltes mer nå enn før. Og mange reagerer på saltbruken.

– Vi har fått en del henvendelser fra folk blant annet i Sunndal. Spesielt i høst var det en del som tok kontakt, bekrefter Peder Tangen. Han er byggeleder for driftskontrakten på vegvedlikehold som omfatter Sunndal kommune og deler av Nesset, Tingvoll og Oppdal.

– Det er mange som synes det saltes litt for mye. Og det må vi nok si oss enige i.

Ny entreprenør

Statens vegvesen har to hovedstrategier for vinterdrift på riks- og fylkesvegnettet. De viktigste vegene med mest trafikk skal være snø- og isfrie gjennom hele vinteren. I tillegg til snørydding brukes salt for å holde disse vegene bare. «Strategi bar veg» omfatter cirka 15 prosent av vegnettet. I Driva-distriktet gjelder dette riks- og fylkesveger som blant annet riksveg 70, fylkesveg 62 og fylkesveg 670.

Salt senker frysepunktet, og brukes derfor for å hindre at det legger seg rim eller tynne ishinner på vegen ved for eksempel overgang til klarvær eller ved nattefrost. Preventiv salting gjøres også i forkant av snøvær. Saltet hindrer snøen i å feste seg til vegbanen, og gjør den dermed lettere å brøyte bort. I tillegg saltes det under snøvær, for å hindre snøen i å pakke seg sammen. Salt brukes også for å smelte snø og is som ikke lar seg fjerne med brøyting eller høvling.

– Det saltes mest når det er overgangsperioder, sier Tangen.

– Når det er skikkelig vinter, er det ikke behov for å salte så mye. Da er det først og fremst i Gråura og Snøvasmelan i øvre Sunndal det saltes, på grunn av tungtrafikken.

I vinter har det imidlertid ikke vært lange perioder med stabilt vintervær.

– Før årsskiftet var det noen korte perioder med snø. Da saltet entreprenøren, og kanskje ble det brukt litt for mye salt, sier Tangen.

Han forteller at Vegvesenet er i dialog med entreprenøren om dette.

Fra 1. september overtok Veidekke AS driftskontrakten for vegvedlikeholdet i distriktet. Tangen sier det er krevende å ha ansvaret for vintervedlikeholdet på norske veger.

– Dette er den første vintersesongen deres, og det har nok vært litt prøving og feiling.

Kontroller

Kjell Haukeberg er ansvarlig for vinterkursene som holdes årlig for alle entreprenørene som utfører arbeid for Vegvesenet i Møre og Romsdal. Han sier at entreprenøren som har ansvaret for vintervedlikeholdet sjøl skal ha kontrollen med mengden salt som brukes. Dette skal overvåkes, og rapporteres daglig til Vegvesenet. Det gjennomføres også kontrollvirksomhet fra vegvesenets side. Målet er å holde saltbruken på et så lavt nivå som mulig. Årsaka er ikke bare at salting bidrar til korrosjon eller rusting av jern og stål og dermed kan forårsake rustskader på biler – som mange er opptatt av – men saltet skader også vegetasjonen langs vegene, og det kan oppstå andre miljøproblemer, blant annet i innsjøer som blir påvirket.

– Vi er også bevisste på at saltet kan svekke våre egne installasjoner, som brukonstruksjoner og skiltkonstruksjoner. Bæreevnen på vegen kan også bli påvirket, sier Haukeberg.

Saltet på vegene spres i ulike former; tørt salt, befuktet salt, «slurry» og saltløsning.

– Vi bruker mer og mer saltløsning, som er vann mettet med salt, sier Tangen.

– Før brukte vi mer tørrsalt, som ofte ble blåst av vegen og havnet nedi grøfta. Saltløsningen blir liggende på vegen lengre.

Enkelte bilister tar til orde for bruk av sand framfor salt. Vegvesenet bruker strøsand for å bedre veggrepet på mindre viktige veger – veger med mindre trafikk. Men det er vanskelig å oppnå langvarige effekter med godt veggrep ved bruk av strøsand. På veger med høg trafikk blir strøsand lett blåst bort og varigheten av et strøtiltak blir svært kort.

Både Haukeberg og Tangen minner avslutningsvis om årsaka til at vintervegene saltes. Det er for at du og jeg skal kunne ferdes sikrere.

– Vi gjør det for å opprettholde trafikksikkerheten.