Ved Halsa Statlig Mottak – Valsøyfjord, er de seks ansatte pluss en nattevakt. Frank Håvik, som startet som mottaksleder 1. april, innledet folkemøtet tirsdag kveld med å fortelle litt om prosessen som har ført fram til at det nå er asylmottak i skolebygget i Valsøyfjorden.

– I februar ble det bestemt at det skulle bli mottak her, og ballen rullet videre til Norsk Mottaksdrift AS- og seinere til huseieren i Aure. Så ble konkrete planer lagt, og 21. april kom de første asylsøkerne til mottaket. Hittil har det kommet 60, forteller han.

Totalt er det 96 plasser i bygget, pluss desentraliserte plasser, altså privatboliger. Dette er et ordinært mottak, det vil si at det er voksne som kommer hit, eventuelt med egne – eller andres barn som de har ansvaret for.

Mest familier

Av dem som har kommet hittil er cirka 60 prosent barnefamilier – også et par gravide kvinner, mens resterende 40 prosent er enslige menn. De fleste kommer fra krigen i Syria, der mange har mistet nære og kjære, og som naturlig nok er preget av fortidas opplevelser.

– Dette er trivelige folk som ikke er lykkejegere – men som er ute etter en ting, nemlig trygghet for seg og sine. De bærer preg av det de har opplevd, men humøret er godt, sier Håvik.

Beboerne har asylsøknad inne, men trenger hjelp og støtte fram til de får innvilget opphold eller får avslag. De som får avslag kan enten reise frivillig og søke om støtte og hjelp til heimreisen, eller de blir sendt ut av landet med tvang.

– De som får avslag kan reagere på forskjellig vis, vår oppgave er uansett å formidle dette på en mest mulig opplysende måte. Men de fleste syrerne får oppholdstillatelse, sier Håvik.

For dem som får innvilget opphold må det skaffes vertskommuner, noe som skal ta maksimalt seks måneder.

2500 kroner i måneden

Rommene de bor på er 25–30 kvadratmeter og det bor tre-fire på hvert rom, der de har det mest nødvendige av møbler. Beboerne driver eget sjølhushold og skal i utgangspunktet leve og klare seg normalt sjøl.

Når de kommer har de ikke stort annet enn litt klær. Nå får de maksimalt 2500 kroner i måneden å leve for, og disse pengene skal dekke alt, både mat, klær, tannlege, lege, og så videre.

– Det er ganske tøft, man kan lure på om det i det hele tatt er mulig, sier Håvik.

Mottakslederen forteller at mange av beboerne spør etter skole, arbeid og noe å fylle dagene med. Nå bruker de mye tid blant annet på å fiske.

– Folk blir lett passive når de ikke har noe å gjøre. Flere har arbeidstillatelse og har jobbet litt i Norge før de kom til Halsa, så disse kan lovlig jobbe her også, sier Håvik.

Det er heller ingenting i vegen for at sånt som frivillige lag og organisasjoner kan spørre om hjelp til forskjellig ulønnet dugnadsarbeid.

Tar litt tid

Beboerne er ivrige etter å få begynne på norskopplæring og skole. Men når en liten kommune som Halsa plutselig skal ta imot 150 asylsøkere vil ting ta litt tid, både med helsetjenester, barnehage, skole og voksenopplæring.

15–16 av dem som har kommet er barn i skolealder, og tilbud for disse skal være klart når nytt skoleår starter til høsten. Det samme med voksenopplæring.

– Vi har lyst ut nye lærerstillinger og er nå i en ansettelsesprosess. Når det gjelder barnehageplasser må de søke om dette på vanlig måte. Vi fyller opp de barnehagene vi har, så får vi se hva det blir behov for etter det, sier rådmann Anita Ørsal Oterholm.

Rådmannen tenker videre at man kanskje kan få til et felles undervisningstilbud for alle i ungdomsskolealder ved mottaket på Halsanaustan og i Valsøyfjord.

Godt samarbeid

Når det gjelder helsetjenester lyser kommunen ut en psykiatrisk sykepleierstilling.

– Vi øker bemanningen på akkurat dette området, men mener ellers at vi skal greie oss med det vi har fra før i helsesektoren, sier rådmannen. Hun legger til at hele situasjonen er utfordrende og at de må se an de ulike behov og ta tingene litt etter hvert som de dukker opp framover.

Det er ellers tett kontakt og samarbeid mellom mottaket, kommunen og nødetatene.

– Blant annet fikk vi testet nødtelefon, legevakt og ambulanse natt til tirsdag, da en 10 år gammel jente falt ut av køyesenga og slo hodet sitt. Ingen problem i det hele tatt, den korte responstida var veldig positiv. Ellers får vi testet brannalarmen relativt hyppig, da de har en forkjærlighet for varm olje når de lager mat, forteller Håvik. Han legger til at det nå monteres sprinkleranlegg ved mottaket og at det blir hyppige brannøvelser framover.

Politiet bidrar

Politiet har også varierte oppgaver i forbindelse med de to mottakene, der de har vært på besøk og gjort seg kjent.

– Dette med å innhente opplysninger om personene og dele ut ID – kort er mer sentralisert til byene nå enn tidligere, men erfaringsvis havner mye av denne jobben her likevel, forteller lensmann Helge Berg.

Han forteller videre at politiet har tett oppfølging av dem som bor ved mottakene, at de er oppmerksomme på sånt som eventuelle ekstreme tanker og handlinger, og at politivakta eventuelt rykker ut for å prøve å mekle om det skulle oppstå uenigheter og liknende ved mottakene.

– En annen oppgave politiet har er uttransportering dersom noen får avslag på asylsøknaden, men ikke vil reise. Da fraktes de i første omgang til Oslo, forteller Berg.

Politiet bidrar også med å lære bort litt trafikkregler, sjøvett og liknende.

Mange spørsmål

Flere av de godt og vel 60 frammøtte stilte spørsmål om mottaket og de som bor der. Blant annet ble det stilt spørsmål om lover og regler i forhold til jobb, og flere lurte på dette med bosetting i bolighus og reglene omkring dette.

– Når mottaket er fullt er det i utgangspunktet ingen regler for hvem som kan plasseres i slike eksterne boenheter, men det vi ønsker er å bosette familier i slike hus. Utleiere kan også lovlig forutsette at de vil leie ut kun til familier, forklarer Håvik. Han legger til at det bare er aktuelt å leie, ikke kjøpe slike boliger.

Noen påpekte faren ved at asylsøkerne ofte oppholder seg etter vegene til fots og på sykkel, gjerne i 80-sona på Valsøybrua, som er en yndet fiskeplass.

Det blir et nytt informasjonsmøte før sommeren, og folk oppfordres også til å stikke innom mottaket for en prat, til tross for litt språkproblemer enda.

– De elsker når folk kommer og prater med dem, fastslår Håvik.

Et smil og en prat koster lite.

Les også: Trenger klær og utstyr