Bård Andreassen kunne gjerne tenkt seg et engelsk navn og internasjonalt tilsnitt over laksefestivalen. Men det landet på Norsk laksefestival, og resten er historie.

Bård Andreassen jobbet som prosjektleder for Trollheimsvegen, da han i 1999 unnfanget ideen om en laksefestival i Surnadal. Målet med prosjektet Trollheimsvegen var å skape produktutvikling og opplevelser langs den gang Riksveg 65 for å demme opp for det trafikkbortfallet som oppsto da E39 langs Vinjefjorden blei valgt som Kyststamveg. Kommunene Meldal, Surnadal og Rindal gikk sammen om prosjektet.

– Målet med laksefestivalen var å styrke reiselivsprodusentene og næringslivet i Surnadal, bygget på lakseelva Surna, sier Bård Andreassen.

På 70-tallet blei det arrangert en festival på Øvre Sæter da Sagatun skulle bygges og finansieres. Tre år blei festivalen arrangert, og da var samfunnshuset fullfinansiert. Noe liknende bare større, tenkte Bård Andreassen det kunne være bra å få til i Surnadal. Han kalte sammen blant annet Ragnar Halle, Harald Bredesen, Mari Fjærvik, Georg Solem og Erik Ranes til møte om saka seint på høsten 1999. Gruppa representerte jeger- og fisk, elveeigarlag og reiselivsnæring. Så stor interesse var det for å få i gang en slik festival at det blei bestemt den skulle starte opp allerede i 2000. Da navnet skulle presenteres forlangte Bård Andreassen at navnet minst måtte være Norsk Laksefestival, noe mindre enn det ville han ikke være med på.

– Jeg tenkte like mye på et engelsk navn for å nå et internasjonalt marked. Det stoppet ikke der, jeg så også for meg at alle verdens produsenter sportsfiskeutstyr skulle komme til Surnadal hvert år med sine team for å lansere sine nye produkt, sier Bård Andreassen.

– Det var nok litt i optimistiske laget, men det var lov å tenke stort, legger han til.

Festivalen tok av

Han sitter på Brekkøya Camping og ser ut på Surna sammen med Georg Solem og minnes. Navnet blei Norsk Laksefestival og det tok av. Allerede første året fikk festivalen mediedekning i TV 2 og VG. Brekkøya var på den tida et lite senter for aktiviteten. Fredagen gikk med til laksefiskekonkurranse med påfølgende St. hansfest. Elva og laksen sto i fokus. Seinere, da arrangøren bestemte seg for å utnytte festivalscenen bedre, blei det konsert også fredagskvelden, og da forsvant arrangementet på Brekkøya og laksefiskekonkurransen samler i dag for det meste fiskere.

– Festivalen blei som vi håpet ei stor omsetningshelg for reiseliv og varehandel Ei tid bidro laksefestivalen til at juni var den beste omsetningsmåneden for handelsstanden på Skei, sier Georg Solem.

Han representerer elveeigarlaget. Sammen med Surnadal jeger- og fiskerforbund utgjør elveeigarlaget i dag Stiftelsen Norsk Laksefestival. I starten var næringslivet representert gjennom reiselivslaget og næringsforening. Seinere gjennom Surnadal Utvikling og Profero.

– Det hadde vært bra for festivalen om næringslivet engasjerte seg mer, mener Andreassen.

Raus festival

Norsk Laksefestival har opparbeidet seg en egenkapital på vel en halv million kroner, og det må man ha for å kunne engasjere gode artister uten altfor stor risiko. For det er billettinntektene til konsertene samt bodutleie til markedsgata som er hovedinntektskildene til festivalen, i tillegg til sponsorinntekter. Både Solem og Andreassen husker tilbake til år 2000. Da hadde ingen tenkt på det økonomiske ansvaret de påtok seg. Det var bare en gjeng entusiastiske enkeltpersoner som stilte opp. Alle hadde blitt økonomisk ansvarlig om festivalen hadde gått med underskudd. Men lykken sto den kjekke bi, og festivalen har etter første året alltid hatt penger på bok. Noe av det har kommet friluftsaktiviteter for unge til gode etter søknad.

Gode historier

– Første året hadde vi Åge Aleksandersen som artist på lørdag. Som den kjente artisten han er, skulle han selvfølgelig ha et betydelig honorar. Været var ikke spesielt bra utover lørdagskvelden, det regna, og vi ser at Harald Bredesen som «finansminister» blir mer og mer bekymret. Kommer det nok publikum til å betale Åge? Han skulle egentlig ha betalt før han begynte å spille, men da var kassa tom. Med litt forhandling ble betalingsfristen utsatt til seinere på kvelden.

Begge ler ved minnet.

– Men publikum kom og vi fikk hentet inn nok penger fra billettørene, stort sett våte hundrelapper som ble stappa ned i en konvolutt, så vi fikk gjort opp til slutt.

– Etter festivalen formaliserte vi organiseringen. I 2006 ble det omgjort til en stiftelse og Ragnar Halle blei den første leder og satt i ti år. Ragnar, sammen med Mari Fjærvik som var sekretariat de første åra, er de som må krediteres mest i ettertid. Uten dem så tror jeg ikke festivalen har eksistert i dag, sier Andreassen.

Har ei framtid

Begge synes de festivalen har utviklet seg til en bra festival og den omsetningsmessig klart største i Surnadal. Arrangementene har stor spennvidde og mange av dem har vært med alle 16 åra med litt oppfriskning her og der. Tusenvis kommer til Surnadal og Skei den siste helga i juni. Butikker, overnattingssteder, bodselgere, lag og foreninger tjener alle på det. For lokalbefolkningen er festivalen et kjærkomment avbrekk og for mange helt uunnværlig.

– Mange ungdommer i dag er vokst opp med festivalen. Noen av dem forteller ser fram til den som et høgdepunkt, noen sier de legger ferien sin til festivalstarten. Og få ser ut til å ville at den skal forsvinne, sier Solem.

– Foreslo i styret å ta pause ett år, men blei nedstemt. Og det er godt å se at når noen går ut av styret kommer det alltid yngre krefter inn med mange gode nye ideer og det bringer laksefestivalen framover, mener Solem.