– På mine «Brygg-hjemme-hos»-kurs kauker vi inn ølet i håp om å skremme både naboer og underjordiske, sier Unni Irmelin Kvam.

– Da vet jeg at ølet blir godt og sterkt. At jeg samtidig oppfører meg som en tulling, får bare våge seg. Det er tradisjon, sier Unni.

Hun er en hjemmebryggende reserve-trønder, nærmere bestemt fra Rindal. I dag bor og jobber hun i Oslo og er godt kjent som forfatter av boka «Min bunad» og har satt Rindalsbunaden ettertrykkelig på kartet.

Som kjøkkenbenkbrygger og ølsommelier i Micro Maid arrangere hun «Brygg-hjemme-hos kurs» på kjøkkenbenken. Hun produserer for lite til å selge, men holder hyppige ølbryggingskurs både for nybegynnere og viderekomne.

I virkeligheten hadde bryggerne tilsatt ulike former for gjær, kanskje villgjær, for eksempel gjennom gjærkranser. Disse ble duppet i gjærkaka når ølet var ferdig. Gjæren tørket på kransen og kransene ble slik oppbevaringssted for gjær mellom bryggingene.

– Før lysmikroskopet på 1600-tallet, ante man ikke hva gjær var. Riktig hva som gjorde ølet sterkt, var ukjent. Likevel brygget man øl og trodde guddommelige krefter sørget for at ølet ble sterkt. Ølet måtte beskyttes fra de underjordiske, og derfor er det flere steder tradisjon for å kauke inn ølet, slik at skrømt ikke ødela styrken på ølet, sier Unni.

Selv var hun på Bryggeriforeningens juleølslipp i oktober og forsøkte forgjeves å smake seg gjennom noen av de 109 ulike øltypene som ble presentert av norske bryggerier.

– Det er alltid inspirerende å smatte seg fram til en ny favoritt. Det er samtidig et stort ansvar, siden mange følger blindt de anbefalingene som gis i mediene. Det aller beste er å finne ut av sin egen smak og hva som passer deg, heller enn å følge generelle råd om hva som passer til ribbe, pinnekjøtt, til dessert eller peiskos, mener Unni.

Når det er sagt, har hun selvfølgelig sine klare mat- og drikkeanbefalinger, dog uten å nevne navn.

– Jeg synes alle bør utfordre egen smak fra tid til annen. Jeg sier: Smak minst femten ganger. Det er faktisk slik at hjernen venner seg til smak mer og mer og tilslutt kjenner man smaken så godt at man liker det. Test det, oppfordrer Unni.

Micro Maid brygger flere typer juleøl. Matølet er inspirert av nord-engelsk brown ale. Dette er et overgjæret øl som tar kort tid å gjære. Julestria er stri også for ølbryggere.

– Jeg nyter maltsmaken og vet at det forsterker kjøttsmaken. Derfor synes jeg det passer godt til jul. Jeg bruker nøye utvalgte malttyper, slik som Spesial B i mitt juleøl fordi jeg vet det gir toner av tørket frukt. Samtidig brygger jeg  «Svarte natta», en annen overgjæret øltype, som er en koseporter som jeg nyter til pepperkakene mine, delfiakaken, sjokoladen, de tørkede fiknene, sier hun.

– I år vil jeg spesielt anbefale Kraftkar fra Tingvollost på pepperkaker, servert med en ikke så kald porter. Får du ikke sjarmert din bedre halvdel da, foran peisen på et saueskinn, vet jeg ikke, sier Unni.

Det tradisjonelle juleølet har hatt en alkoholprosent på rundt 4,75 prosent.

– Øl til mat trenger ikke være sterkere enn butikkøl, etter min mening. I tillegg har det kommet et større utvalg av alkoholfritt øl enn noen sinne. Husk bare at den som handler inn, ikke alltid er den som skal drikke ølet, sier Unni. Tips

Micro Maids tips for mat- og drikkekombinasjoner i jula:

• Ta sjansen på å servere en surølvariant som aperitif idet gjestene kommer. Bruk sjampagneglassene og denne varianten får du nok helst på polet. Det er tross alt fest!

• Multekrem og riskrem er overraskende godt med mørkt, undergjæret bockøl. Jeg vet det høres rart ut, men krem og bockøl er en klassiker. Men her trenger du bare bitte-litt. Server i et lite vin- eller stort likørglass.

• Pepperkake med blåmuggost Kraftkar med multesirup er himmelsk med en porter. Husk temperering av porteren, den skal ikke være for kald. Portere kan være preget av kaffetoner, sjokolade eller lakris. Noen har også kokos i seg. Porter serveres best ved 14-16 grader. Dette er ølet for de som liker tunge røde viner og sjokolade og gir en helt unik smaksopplevelse du sent vil glemme. Skal du i tillegg sjarmere noen, legg til sjokoladetrøfler! Bruk et større ølglass med stett.

• Pinnekjøtt fortæres best, etter min mening, med et maltdrevet og litt normalt alkoholsterkt øl. Bockøl og mørke, litt karamellisert juleøl er godt til pinnekjøtt og ribbe.

• Julemiddag med veldig sterkt øl kan bli i meste laget under en familiemiddag.

• Svineribbe har mye å gå på. Er du IPA-elsker, synes jeg du kan gå for en svakhumlet IPA, som kan ta brodden av fett og svor.

• Husk alkoholfritt. Det er mye godt alkoholfritt øl på markedet nå og alle har godt av en pause fra all alkoholen uten å miste ølsmaken.

• Lutefisk er en utfordring for meg som har lite erfaring med denne retten. Vanligvis går man for lysere ølsorter til fisk. Saison passer til mangt. En gjærdrevet hveteøl er også god. Dersom saisonen blir stående helt til nyttårsaften, har du dessuten det perfekte følge til ost.