Harald Storvik, daglig leder på Bergmesteren Raudsand AS og leder for Storvik AS, også kjent som foredragsholder under tilnavnet «bergmesteren fra havet», har opplevd mye forskjellig, og det han sitter igjen med er en mengde erfaringer og kunnskap.
– Det har vært både ned- og oppturer, men slik er det i næringslivet, erkjenner han.
Nedtur var for eksempel et båtprosjekt han tapte penger på. Oppturene er heldigvis flere, som for eksempel bygging av Storkaia i Kristiansund og Renovasjon Nord.
- Dette var artige prosjekt. I sum kan en si at ting har gått bra.
Ved aksjesalget i Renovasjon Nord i 1998 solgte daglig leder Harald Storvik 10 prosent av sine aksjer, noe som da ga et utbytte på 10 millioner. Resten av selskapet ble solgt i 2000 for en ukjent sum.
Harald har drevet med diverse prosjekt innenfor avfallsindustrien og har jobbet med avfall siden 1990, både i inn- og utland. Han drev med avfall fra oljeindustrien og solgte butikken i 2000. Han jobbet med franskmenn i noen år, bygde opp Maritim Waste Management i 2003 og holdt på med det noen år i Kristiansund. Han har også vært skipper på Gjevilvatnet tre somre, for å nevne noe. Videregående gikk han på Atlanten og på Tingvoll.
Nå er det Bergmesteren Raudsand AS som tar mye tid. I mange år har det pågått en diskusjon hvor nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall skal plasseres. I starten sto det om 12 steder. Det har nå blitt redusert til to: Raudsand og Brevik i Telemark. Nesset kommune er positiv til planene, mens i Brevik er et slikt deponi sterkt uønsket. Spørsmålet nå er om Raudsand er egnet. Hvis ikke, må man tvangsregulere i Brevik. Miljøvernministeren ser på saka.
Harald sier det uansett er og blir aktivitet på Raudsand. Her holder arbeidet fram for fullt.
– Vi begynner med sjøbunnkartlegging på Raudsand mandag. Vi skal fylle ut grunnen med tanke på å lage industriområde. Vi gjør dette også for annen type industri enn deponi for farlig avfall. Vi er på prosjekteringsstadiet og om to-tre måneder ser vi mer tydelig konturene av ting. Vi er på detaljnivå med å alt av prosessutstyr, plassering av kai med mer. Det er et stort apparat i sving. I dag leier vi inn en del folk og sysselsetter både lokale folk og folk over hele landet- spesialister på ulike områder. Vi bruker 10–15 millioner før sommeren og har brukt en del millioner allerede på konsulenter, bygging av fjellhall og grunnfjellsboring. Vi gjør dette for å få bekreftet at geologien er bra. Miljødirektoratet har hevdet at fjellet er uegnet og det har vi nå motbevist. Vi mener at vi har et godt grunnlaga for at Raudsand er egnet som deponi for farlig avfall, sier han til Driva. Han tror det kan ta et år før svaret foreligger.
– Miljøvernministeren har sagt at hvis man finner Raudsand egnet vil ikke Brevik være tema lenger. Da vil de ikke tvangsregulere der. Nå er det opp til oss å bevise at Raudsand er egnet.
– Det blir dyrt?
– Ja, det koster flere millioner. Det er fem år siden jeg kjøpte området og vi har holdt på siden da. Veidekke kom inn ett år etter oppkjøpet. De gamle deponiene skal fylles opp og vi skal rydde opp i gamle synder. Dette er ikke farlig avfall, men mer forurensing det er snakk om.
– Hvor mange arbeidsplasser vil det til slutt bli på Bergmesteren Raudsand?
– Det er avhengig av hvordan driften blir. Med oppstart av deponi for farlig avfall kan det bli betydelig med arbeidsplasser, på Noah-anlegget er det 70. Vi skal ha pukk- og grusvirksomhet på Raudsand og det vil generere arbeidsplasser. Vi holder på med konsekvensutredning nå. Den blir ferdig til høsten og da vil en kunne si mer om det. Det har vært en industriplass tilbake i tid på Raudsand, og dette ligger nedfelt i næringsplanen i kommunen. Det er bra. Nesset kommune har vært proaktiv i så måte.
Harald ser for seg at det skal bli et senter for miljøteknologi på Raudsand.
– Kommunen og fylkeskommunen er med på laget og har vært positive hele vegen, så det har fungert veldig bra og betyr mye.
– Hvilken barndom og oppvekst hadde du, Harald, som har blitt en mann som ikke gir seg så lett og som tør å satse?
– Jeg var en bortskjemt drittunge og fikk alt opp i hendene da jeg vokste opp. Men plutselig ble alt snudd på hodet: familiebedriftene gikk konkurs og far døde i en alder av 49 år. Jeg hadde plutselig ingenting, og reiste til USA for å starte på nytt. Der gikk jeg på Lowell High School og bodde hos en familie som jeg har god kontakt med den dag i dag. Jeg er ofte i USA og er der noen uker av gangen, for tilknytningen dit er sterk, forteller han.
Hans bestemor var født Mogstad og fra Surnadal, og familien kommer opprinnelig fra Storvika i Sunndal. Torbjørn Torske, som han bygget Storkaia og Bryggekanten Brasseri sammen med, er firmenning til hans avdøde far. Harald vokste opp i Kristiansund og bodde der i en del år, men da både foreldre og søsken er døde har han bodd de siste sju åra i Oppdal. Åra før der igjen bodde han i Frankrike, sammen med kone og barn. Han og kona har vært lykkelig gift i 30 år.
Han har ikke noe slektskap eller spesiell tilknytning til Nesset, men har opplevd å bli godt tatt imot:
– Nesset har vært et hyggelig bekjentskap og jeg har vært godt mottatt som næringsdrivende. Jeg har et godt samarbeid med kommunen og synes det går bra.
– Hva er lærdommen etter alle erfaringer i næringslivet og livet generelt?
– De tre t-ene. Ting tar tid. Ting tar alltid lengre tid enn man tror, så en må ha tålmodighet, sier han kjapt, for han snakker fort, før han legger til:
– En må være bevisst hvor en skal og hva som er målet. Mange ulike veger fører til målet, men det er viktig å holde fast ved målet, da kommer en dit til slutt. En må aldri gi opp.
Han har vært med på mye og opplevd mye. Han sier han slik føler seg på linje med en 80-90-åring av og til. Men sinnet er ungt, og Harald er en mann med fart i. Det er mulig han er litt rastløs. En dag er han i Kristiansund, den neste på Oppdal, så er han i USA, eller Trondheim, han farter rundt. Men til tross for sin reisevirksomhet og reiseglede, har han slått seg til ro på Oppdal, med hund og familie, og muligheten for et aktivt friluftsliv var årsaka til det. Han elsker hunden sin og er mye ute, både med hund og på ski.