- Jeg er allerede gift - med en muslim - og kommer følgelig ikke til å benytte meg av muligheten til kirkebryllup for min egen del. Det har heller ikke noe med at jeg har blitt mer kristen etter vedtaket, men jeg synes kirka fortjener all mulig støtte, og det at jeg meldte meg inn igjen er også et svar til dem som melder seg ut i protest mot avgjørelsen, sier Stein Brubæk.

Brubæk har ingen sterke meninger mot prester som ønsker å benytte seg av retten til å reservere seg mot å delta i vielsen av homofile, men tror det finnes nok av folkelige prester som tar homofile som ønsker å gifte seg i kirka på alvor.

- Som historisk interessert person, kan jeg ikke la være å se situasjonen i lys av den utviklingen som har skjedd både innen kristendommen og andre religioner som har større utfordringer som er relevante med tanke på de utfordringer vi har i 2017, sier han.

Vil oppfattes som naturlig

Han tenker at kirken har en forhistorie med vold, krig, drap og undertrykking, og at det er vel ingen i dag som forsvarer korsfarernes herjinger eller heksebrenninger og apartheidregimer som hevder å ha handlet med bibelen i hånd.

- Det som skjer nå er et lite skritt bort fra de samme kreftene som har klamret seg til denne maktutøvelsen der mennesket ikke har stått i sentrum, mener han.

Brubæk tror at om noen tiår vil folk oppfatte at det som skjer nå er like naturlig som at vi nå har kvinnelige prester - eller biskoper. Det var en kamp å komme dit også.

- Vi må huske på at skriftene er gamle, og formulert av de som levde der og da, sier han.

Reserverer seg ikke

Hvordan stiller våre lokale prester seg til vedtaket i Kirkemøtet?

Sokneprest i Rindal, Lene Gåsvatn, konstaterer at de første homofile allerede har fått sitt kirkebryllup. Dette gjaldt to eldre menn som har ventet i 35 år på å få gifte seg i kirka.

Sjøl har hun nok vært i tenkeboksen, men har landet på at hun tar Kirkemøtets avgjørelse og Bispemøtets uttalelse til etterretning, og velger ikke å reservere seg mot å vie homofile.

Jan Fredrik Laskerud på Sunndalsøra titulerer seg om teologisk løsarbeider, og er ikke i tvil hvor han står i saka: - Jeg vier gjerne!

Han konstaterer at det finnes prester som ønsker å reservere seg, og regner med at det bare vil ta litt tid.

- Hovedsaken er at det nå er åpnet for at det skal være lovlig å vie seg i kirka også for homofile par, sier han.

I tvil om teologien i vedtaket

Sokneprest i Surnadal, Vidar Rygh, er en av de prestene som er i tvil, og aller helst vil reservere seg - i alle fall foreløpig. Han tør ikke å trekke en bastant konklusjon på at han ikke kommer til å endre syn i framtida.

Han har forståelse for den lange kampen homofile har ført for å bli akseptert av samfunnet og også at de ønsker å formalisere parforholdet de lever i.

- Rent medmenneskelig skulle jeg gjerne ha gjort det, og har ingen problemer med å velsigne par som vil leve i samliv og gå i forbønn for dem, men for meg er dette en ekstremt vanskelig sak å forholde seg til. Det er først og fremst et teologisk problem som blir altfor komplisert å utdype innenfor tabloide rammer, sier han.

Det er den nye liturgien han sliter med å forholde seg til, og klarer ikke å utvanne ekteskapsforståelsen til noe som skal gjelde utover forholdet mellom mann og kvinne.

- Jeg klarer ikke å se at et vedtak i Kirkemøtet om kirkelig vielse av par av samme kjønn er godt nok teologisk begrunnet, sier han.