Det er to velutdannete ungdommer som blir drivere på Yttgarden i Romundstadbygda.
Ivar Martin Hårstad fullførte bachelorstudiet som landbrukstekniker i fjor, mens Stine Helen Løkås skriver master til sitt bachelorstudie i husdyrfag i disse dager.
Etter at vi hadde pratet med dem på mandag, satte Stine Helen seg i bilen for å kjøre til Steinkjer, der hun studerer ved Nord Universitet.
Fra før har hun agronomutdannelse fra landbruksskolen på Øya.
Det er Stine Helen som tar over garden etter mor si, og eierskifte skjer i april, rundt samme tid som nyfjøset etter planen skal stå ferdig.
Det verste marerittet
Hun konstaterer at mye har skjedd siden februardagen for ett år siden da hun kom kjørende opp gardsvegen og så røyken borte fra garden.
– Jeg håpet i det lengste at det var stua som brant, siden jeg visste at det var ikke folk heime, sier hun.
Så viste det seg altså at det brant i vestre enden av fjøset, i stallen. To fjordhester og tre ungkviger brant inne, samt at en kalv hadde fått store brannskader og måtte avlives.
Ellers var det et hell i uhellet at hun kom heim da hun gjorde og fikk varslet brannvesenet såpass tidlig.
Etter iherdig innsats fikk brannmannskapene berget ut alle 50 kyrne.
Måtte endre framtidsplaner
Stine Helen og Ivar Martin måtte gå i tenkeboksen for å finne ut hva de skulle gjøre videre. Framtida så plutselig helt annerledes ut enn de hadde tenkt i utgangspunktet.
– Vi hadde sett for oss å drive garden i 5–6 år i det gamle fjøset, for å finne ut om det var dette vi ville, sier Ivar Martin.
Hvis de skulle fortsette å drive gard på Yttgarden nå, hadde de ikke mye annet valg enn å satse stort og bygge nytt fjøs – uten foreløpig å ha avklart melkekvoter og tilgang på jord til dyrking av grovfôr.
Kapasiteten til fjøs og robot vil bli på 45 årskyr og med mulighet for en kvote på 450 tonn. Per i dag har de en kvote på 220 tonn.
Ny start i robotfjøs
Slik det tegner til nå, regner de med å ha bortimot 40 melkekyr i arbeid i nyfjøset innen sommeren.
Selve fjøsbygget i betongelemeter, sandwich og stålbuer reises aust for gammelfjøset. Det er Fjøssystemer bygg som står for leveransen, og fjøset bygges sjølsagt med melkerobot.
– Hvilken farge er det på den da?
– He he. Den blir nok rød, sier Ivar Martin. Det vil si at det blir en Lely – til forskjell fra naboen i Trollheimsfjøset lenger oppe i bakken, som har satset på blå robot fra DeLaval.
– Uansett blir det mye folk rundt her som har peiling på melkerobot, konstaterer Stine Helen.
God arbeidsplass for bonden
Fjøset inneholder ellers alt av tekniske løsninger som skal gjøre hverdagen enklere for bonden – med en lettere arbeidsdag der en ikke skal slite seg ut på tunge løft.
Fjøset får naturlig ventilasjon, og kroppsvarmen fra kua varmer opp fjøsrommet.
Varmen fra melketanken brukes til å varme opp drikkevannet til kyrne, og flere slike løsninger bidrar til å gjøre fjøset CO2-nøytralt, rimelig i drift og miljøvennlig.
Etter endt utdannelse, blir Stine Helen bonde på heltid, mens Ivar Martin vil bidra til inntekten på garden i jobben som sørvismann for Fjøssystemer Midt-Norge.
Tross økt gjeldsbyrde, ser ungdommene lyst på framtida.
- Ja, med gjeld til oppover ørene, vet vi i alle fall hva vi skal holde på med framover, gliser Ivar Martin.