I år taper vertskommunene for kraftutbygging nær en halv milliard kroner på eiendomsskatt fra kraftverk. Dette på grunn av at kapitaliseringsrenta ikke settes ned på lik linje med andre renter. Stortinget har bedt regjeringa senke renta minst ett prosentpoeng, da vil kommunene ha de samme inntektene som før. Finansministeren har sagt tja. Hun har ymtet frampå om å faktisk øke kapitaliseringsrenta. Dette vil gjøre et enda større innhogg i kommunenes frie inntekter, noe som igjen vil gå utover kommuneøkonomien. Surnadal kommune taper for eksempel 4.6 millioner kroner på eiendomsskatt og lavere kraftpris i 2017. Kraftkommunene krever nå tilbakebetaling av det tapte i revidert nasjonalbudsjett og at kapitaliseringsrenta settes ned i neste års statsbudsjett slik at kommunene kan beholde de inntekter de tidligere har hatt.

– Regjeringa sa i Sunnvollenerklæringa de skulle gi krafttvertskommunene noe igjen for kraftproduksjonen, i år skjer det motsatte. Det må vi få stoppet, sier leder Torfinn Opheim i Landssammenslutninga for kraftkommuner, LVK.

LVK representerer 175 kommuner i Norge og er den største kommunesammenslutninga etter KS. Opheim med flere perioder bak seg på Stortinget og som ordfører i Sauda er leder for fjerde året i LVK. Han gjør sin innflytelse gjeldende hos gamle kolleger på Stortinget og LVK blir bedt til de fleste partiene i Norge for å legge fram sitt syn på de tapte inntektene. De fikk KrF på sin side som i sin tur samlet Stortinget i en klage til regjeringa, men finansminister Siv Jensen har ennå ikke vært villig til å respondere.

– Siv Jensen sier hun skal gjøre noe, men det skjer ingen ting, sier Opheim.

Det begynner å haste for de 175 kommunene som enten er vertskap til kraftselskaper eller som også sjøl eier kraftselskapene. Skjer det ingenting snart kan renta bli den samme for neste år og da blir tapet ytterligere nær en halv milliard. I år er noe av tapet kompensert i form av andre inntekter fra staten, men det vil sannsynligvis ikke opprettholdes framover.

– Vertskommunene bør få en rimelig kompensasjon for det kraftproduksjon medfører av forringet natur, laksefiske og miljø som følge av inngrepene etter kraftutbygging, mener Opheim.

Kan tape milliarder

Det vertskommunene, de kommuner som ikke eier kraftprodusenten, taper på eiendomsskatt blir igjen hos kraftselskapene. 93 prosent av kraftselskapene er eid av det offentlige, enten kommuner, fylkeskommuner eller staten. En skulle tro kraftselskapene da kunne betale utbytte til eiere, men kraftselskapene seier det ikke er penger til utbytte. Det vil si at en stadig større del av de milliardinntekter kraftproduksjonen genererer blir igjen i kraftselskapene.

– Kommunalministeren prøver å skape en myte om at kraftkommuner er rike. Men det er bare en håndfull kraftkommuner som ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder totale inntekter, sier Opheim.

Stå samlet

Regjeringen ville i utgangspunktet myke opp skattlegginga av verker og bruk for å tilnærme skatten annen skatt på næringseiendom, unntatt vannkraftverk som baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler i skatteloven. I stedet virker regjeringa å ta igjen det tapte ved ikke å senke kapitaliseringsrenta.

– Nå må alle kraftkommuner påvirke sine politikere, slik at vi får ryddet på plass dette, sier Opheim.

Geir Forbregd