Det har den seinere tid vært flere leserinnlegg og uttalelser vedrørende Bergmesteren Raudsand AS sine planer om å etablere nasjonalt anlegg for behandling og deponering av farlig avfall på Raudsand.

– Vi tror derfor at det kan være på sin plass med noen forhåpentligvis oppklarende opplysninger: Bergmesteren driver i dag deponering av forurensete masser for å avslutte de gamle deponiene på Raudsand. Avslutningstiltakene følger tidligere statlig pålegg som ble utarbeidet før nåværende eiere tok over Bergmesteren, sier Harald Storvik.

– På Raudsand eier Staten et gammelt deponi og deler av et annet. Staten er, så langt, ikke pålagt å sikre forurensningen som ligger i deres deponi, slik vårt selskap er. Dette har vært etterspurt i fem år uten at staten er ilagt et slikt pålegg. Nasjonalt anlegg for behandling og deponering av farlig avfall har vært under statlig utredning i flere år, og det har vært sett på et titalls mulige lokaliteter, beliggende fra Brønnøysund i nord til Svenskegrensen i sør. Etter lang tids utredning ble fire lokaliteter vurdert som egnet, og Brevik ble utpekt som best egnet. Denne vurderingen ble i fjor høst endret til at det nå kun er Raudsand og Brevik som er gjenstående alternative lokasjoner. Nasjonalt anlegg for farlig avfall må stå ferdig når dagens anlegg på Langøya ved Holmestrand er fullt i 2022. Anlegget er et nasjonalt ansvar, som Norge er pålagt å ha igjennom internasjonale avtaler.

Utredes nærmere

Storvik sier at for Raudsand sin del stilte Miljødirektoratet spørsmål rundt fjellets kvalitet, og dette måtte utredes nærmere.

– Fjellets kvalitet er i dag vurdert av NGU (Norges geologiske undersøkelse) og av en rekke frittstående geologer. Det har vært et omfattende program med magnetografiske målinger med helikopter, samt boring og logging av hull på anviste områder, og ned til nivået hvor fjellhallene er tenkt plassert. Geologi og hydrogeologi er kartlagt og er en del av konsekvensutredningen som pågår. Konklusjonene så langt er at fjellet, hvor lagringshallene skal sprenges ut, ligger i tett fjell av type grå og rød gneis med tilfredsstillende fjellkvalitet. Fjellhallene er planlagt plassert ca. 1 km inn i fjellet fra strandkanten. Toppen av hallene ligger like over havnivå og bunnen om lag 60 meter djupere. Denne plasseringen er valgt for å gi optimale forutsetninger for tette fjellhaller og sikker lagring av avfallet. Dersom man skulle støte på sprekker eller svakhetssoner i hallene, vil disse bli tettet med injeksjon før hallen tas i bruk. Fjellhallene ligger ikke i tilknytning til det gamle gruvesystemet.

Høgere enn gruveganger

Storvik viser til Tovens innlegg:

– I det gamle gruvesystemet, hvor malmforekomstene var, er det konstatert at fjellet har innlekkasjer. Men basert på de målingene som i dag kontinuerlig gjøres av innlekkasje i gruvegangene som befinner seg fra 150 meter under Sunndalsfjorden og opp til om lag 250 meter over fjordnivået, er lekkasjene veldig små. Innlekkasjer på de djup som Toven henviser til er ikke mulig å måle i dag, siden gruva er fylt med vann. De planlagte fjellhallene ligger dessuten ca. 500 meter høgere enn gruvegangene Toven henviser til (kote -580). Som nevnt, overvåkes utslippet fra det gamle gruvesystemet i dag kontinuerlig. Det utarbeides årlige rapporter og det er pålegg om undersøkelser av vannkvalitet i fjorden. Dette utføres av tredjepart. Både Real Alloy og Bergmesteren har slikt pålegg. Tilstanden har gått mot en bedring av vannkvaliteten de seinere år.

Storvik sier videre at avfallsbehandling følger ett hierarki av regler.

– Bergmesteren støtter Viggo Jordahl fra SV M & R (leserinnlegg i Tidens Krav) om å unngå at avfall oppstår, er første bud. Norge eksporterer ca. 1,2 millioner tonn med forbruks/-husholdningsavfall til forbrenning i Sverige hvert år (transporten går med lastebil). Dette resulterer i askeproduksjon i form av både flyge aske og bunnaske. Deler av disse askene importeres tilbake til Norge (med lastebil) for behandling og deponering på Langøya i dag. Langøya behandler om lag 500.000-600-000 tonn avfall årlig. Avfall som ikke kan gjenvinnes må deponeres. Deponert blir også avfall som er behandlet og stabilisert og hvor innholdet av tungmetaller og miljøgifter bindes opp og nøytraliseres. Deponering må skje i tette deponi.

Transporten utredes

– Det påstås at transport til Raudsand, som er planlagt i vesentlig grad å komme sjøvegen, er risikofylt. All transport inneholder risikoelementer og dette skal i Bergmesterens tilfelle utredes gjennom risiko- og miljøvurderinger. Dette vil komme fram i konsekvensutredningen som gjennomføres. Bergmesteren vil i samarbeid med en av våre eiere, Veidekke Industri AS, produsere pukk som skal eksporteres ut av regionen til bruk i infrastrukturbygging og til asfaltproduksjon. Returfrakt med forurensete masser og farlig avfall er en viktig del av den tiltenkte logistikkløsning. I fylket eksporteres det også ut 2,5 millioner tonn med produsert ferdigvare i kjemikalieskip. Disse skipene er også egnet til å bringe farlig avfall i retur. Den totale miljøbelastning vil derfor ikke bli stor. En slik kapasitetsutnyttelse beskrives gjerne som” Grønn logistikk”.

Denne logistikkløsningen bidrar også til at man vil oppfylle myndighetenes ønske om å få mer transport over fra veg til sjø. Bergmesteren mener at selskapet tar et samfunnsansvar og er åpen for spørsmål og innspill som kan avklare oppfatninger som ikke baserer seg på fakta. Konsekvensutredning og ROS analyse (risiko og sårbarhet), som utføres av tredjepart, vil være klar for å bli lagt ut til offentlig høring til høsten. Den vil gi grunnlag for å uttale seg på et faglig grunnlag om hvilke konsekvenser vår prosjekt medfører og om prosjektet er gjennomførbart.

Storvik har tro på Raudand:

– Bergmesteren sin vurdering så langt, basert på utførte undersøkelser, tilsier at Raudsand er et godt og trygt alternativ som lokasjon for nytt nasjonalt anlegg for behandling og deponering av farlig avfall.