Lederen i Møre og Romsdal Bondelag slipper sauer og geiter på beite vel vitende om at han med dagens tilbud til jordbruksoppgjør kommer til å tape 40.000 kroner på drifta i år. Staten tar i sitt tilbud på 400 millioner kroner bort beitetilskuddet på innmark og vrir det over på utmark.

Oddvar Mikkelsen vil i likhet med alle som produserer melk i robotfjøs og ikke har melkeanlegg i utmarka tape store summer. Ei slik innretning kan ikke Mikkelsen og bøndene leve med. Bøndene krever staten for betydelig mer penger og ei anna innretning på utbetalingene. Bøndene ønsker å ha medbestemmelse på hvordan pengene gitt i oppgjøret brukes.

– Nå har vi i flere år omarbeidet jord til kvalifisert beitemark. Det blir da feil å ta bort beitetilskuddet på innmark, sier Mikkelsen.

Barnehagebarna som får lov å være med på dyreslippet er uvitende om den kampen Mikkelsen og norske bønder må kjempe for å bevare norsk landbruk. Regjering etter regjering har de siste 30 åra ført en politikk som har gitt stadig færre og samtidig større bruk. Det er kun de som har satset stort når de har bygd nytt som har sett det lønnsomt å ta investeringa.

Et skille

I lang tid har omdreininga fra mindre til større bruk vært bærekraftig. Norsk landbruk har opprettholdt produksjonsvolumet og norsk sjølforsyningsgrad. Men bondeorganisa- sjonene mener Norge nå er der at pendelen må snu. De som driver mindre bruk må også få gode investeringsordninger ellers vil produksjonen avta og Norge sakte, men sikkert gro igjen.

– Vi har kommet til et skille der også de som ønsker å bygge mindre løsdriftsfjøs må få mulighet til det. Legger de ned blir det for lang transportveg for større bruk til å ville overta, sier Mikkelsen.

Store forhåpninger

Mange av de bøndene Mikkelsen prater om bor på Vestlandet. De aller fleste bønder i regionen har tapt på de siste tre oppgjørene. Derfor har det vært viktig for Vestlandet og få et godt oppgjør i år. Slik tilbudet ligger taper de i år igjen. Sjøl Mikkelsen som driver et stort bruk og har hatt gode oppgjør de siste årene taper. Derfor er han klar til kamp om regjeringa ikke følger det bøndene mener er intensjonen i landbruksmeldinga og gir mer til landbruket i år. Tilbudet fra staten er riktig nok høyere enn oppgjøret i fjor, men på langt nær bra nok for bøndene, verken i størrelse eller innretning.

– På bakgrunn av landbruksmeldinga er forhåpningene i år mye større, enn det de var i fjor, og jeg tror det er realistisk at forhandlinger fører til et bedre tilbud enn det som nå foreligger, sier Mikkelsen.