Fangsthuset ved fiskesperra i Snøvasmelan i Sunndal skulle opprinnelig settes i drift fra 1. juli, men forsinkelser førte til at anlegget først ble satt i drift nesten tre måneder seinere. Som en midlertidig løsning ble et tidligere kultiveringsanlegg på Vermøy tatt i bruk en periode.
Sist uke inviterte Fylkesmannen, kommunen og Miljødirektoratet lokalpressa til omvisning i fangsthuset. For å vise fram at anlegget er i drift, og at det nå fungerer slik det skal, sier Anne Kristin Jøranlid, seniorrådgiver ved fiskeseksjonen i Miljødirektoratet.
Det er Miljødirektoratet som har det overordna nasjonale ansvaret for bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og som lokalt har ansvaret for bygging av fiskesperra, fisketrappa og fangsthuset.
Stor suksess i Vefsna
Når fisken stoppes av sperra, vil den svømme videre opp fisketrappa og inn i huset, forklarer Jøranlid. Der blir den stående i en av tre store kummer, hvor prosjektmedarbeidere fanger den og slipper den over i et annet kar, hvor den blir bedøvet og merket. Det tas også skjellprøver av fisken. Prøvene sendes videre til Norsk institutt for naturforskning (Nina) for gentesting. Det er viktig at bare sjøørret flyttes forbi sperra, og ikke laks eller hybrider – som kan være bærere av gyroparasitten. Fisken holdes i kummene fram til svaret på gentestingen foreligger. Laks og hybrider avlives, mens friheten venter sjøørreten ovenfor sperra – hvor den kan fortsette sin ferd for å gyte i sine vanlige gyteområder.
Fram til 15. oktober var 205 fisk fanget på dette viset i Driva. Av disse var det 153 sjøørret, som er satt ut ovenfor sperra. 15 fisk er artsbestemt som laks. I tillegg er det registrert 48 døde fisk. De fleste fiskene døde etter å ha hoppet utfor kanten i fisketrappa. Etterpå ble det satt opp plater for å sikre trappa mot slike hendelser. En del fisk døde også under saltbehandling.
Målsettingen er at over tusen sjøørret skal flyttes ovenfor fiskesperra i Driva hvert år framover. Jøranlid sier at dette er en metode som har vært svært vellykka i andre vassdrag, som Vefsna, som nå er friskmeldt for gyro-smitte.
– Der er det så mye sjøørret nå, det har vært en stor suksess. Målsettingen der var fem hundre sjøørret årlig, og i Driva er målsettingen enda høyere, vi håper å nå tusen.
Tar vare på sjøørreten
Jøranlid tror ikke det vil virke negativt inn på den unike sjøørretstammen i Driva at arbeidet med å flytte fisken ovenfor sperra kom i gang seinere enn planlagt.
– Vi har flyttet over 150 fisk så langt, og dette arbeidet skal vi nå fortsette med i alle de åra sperra står i Driva. Vi tror ikke sjøørreten har blitt påvirket negativt på lang sikt, de som ikke har kommet seg forbi sperra gyter nedenfor, sier hun. Seniorrådgiveren forklarer også hvordan sjøørreten nå etter hvert vil få elva ovenfor sperra helt for seg sjøl. På den måten vil den slippe å konkurrere mot laksen både om gode gyteplasser og oppvekstområder, noe som vil virke positivt på bestanden.
Fra 2018 skal sjøørretbestanden i Driva tas vare på i genbank, forteller Jøranlid. Da skal det også gjøres undersøkelser for å bringe på det rene om det er flere genetisk ulike populasjoner i Driva.