Frivilligdagen markeres altså med nissetreff på Skimuseet i Rindal der Skåkleivnissen, Tifjellnissen, Garbergsfjellnissen og andre nisser møtes for å legge opp strategien for kommende julegavestri.
Unger fra barnehagene både på sentrum, Øvre Rindal og Bolme – samt førsteklassen ved Rindal skole – får komme hit etter tur for å møte nissene.
Dette er virkelig et av årets høydepunkt både for unger og voksne i barnehagene, og noe de gleder seg på gjennom hele høsten. Og det tror vi nissene sjøl gjør også.
Nisser og nissekjerringer ved Skimuseet er jo våre fremste frivillige som jobber uten vederlag både denne dagen og ellers nå i tida før jul.
Et av de viktigste gjøremålene for barnehagebarna denne dagen var å få levert ønskelister, og nissene tok seg god tid til å gå grundig igjennom listene.
Her fant de at mange ønsket seg anleggsutstyr og maskiner for gardsdrift. Både gravemaskiner, traktorer med utstyr til å få møkka ut på ekrene og mye annet sto på listene.
Ellers diverse klær, dokkevogn med hjul og himmel, lego av forskjellig slag samt litt mer beskjedne ønsker som lypsyl og lebestift.
Nissene – som begynner å bli litt opp i åra – klødde seg mest i skjegget over et spesielt ønske – en babyjulenisse.
– Nja, vi kan vel prøve, men det kan holde hardt, mente Tifjellnissen.
Etter møtet med nissen, bar det opp på låven for å få servert boller og saft.
Med 10 minusgrader i lufta og vel så det, var det godt at nissekjerringene hadde blandet litt varmt vann i safta.
Og bollene var litt mindre enn vanlig, for å sikre at alle klarte å spise minst én hver.
Etter maten bar det opp på trøskelåven for å servere grøt til fjøsnissen – som ble spesielt glad da ungene sang «På låven sitter nissen» for ham.
Og hele tida svermet det rundt av små farsknisser som gammelnissene prøvde å holde unna så godt som mulig.
Men ungene hadde stor glede av å jakte farsknisser og prøve å fange dem. Det er sjølsagt et av høydepunktene ved nissetreffet det også.