Folk rodde over fjorden til kirke. For giftermål. For handel. Mange levde også av det fjorden kunne gi av fisk, eller hadde fiske som viktig tilleggsnæring. I forordet til årsskriftet skriver Jarle Stavik i årsskriftkomiteen at det i dag, når all ferdsel går langs veg, noe som er blitt fjernt for oss.

– Det er i ferd med å gløymast og det er viktig å ta vare på, skriver Stavik.

«Strandstedet Sunndalsøra ble etter hvert et viktig lokalt sentrum. Her var det at tinget ble holdt. Bøndene fra Øksendalen og Ålvundeid kom roende inn hit på ting. Da ble varer utvekslet og handler avgjort. Det var ikke bare Ting på Øra, men også marked. Det var årlig marked åtte dager før Mikkelsmesse (29. september). Da kom også folk fra fjern og nær, ja helt fra Kristiansund og Trondheim. Folk kom også fra innlandet, fra Oppdal og Nord-Gudbrandsdalen.»

Stavik skriver sjøl i «Leikvin» blant annet om Gammel-Øra. Om livet på Øra, om folk og bygninger. Om smørsmugling og fiendskap, om landhandel og dampskipskaia. Han siterer blant annet fra «Sunndalsboka» –  der Ivar Seljedal skrev at livet på Sunndalsøra den gang «ikke uten videre var noen planteskole for det som var godt»...

Stavik har også bidratt med en lengre tekst om kulturlandskapet langs fjorden i årsskriftet.

Bergsvein Aasprang skriver om «Liv og arbeid på Nesøya», Jan Oddbjørn Kollmann Johnsen skriver om presteskyssen over fjorden, og Bodil Rød om en forhistorie av slit. «Når vi snakker om livet ved sjøen i dag, dreier det seg for det meste om ferie, rekreasjon og fritid. Glade dager der vi nyter livet med bading og fisking, og kanskje samles vi rundt et bål, spiser grillmat og koser oss. Men slik har det ikke alltid vært. I det vi kaller gamle dager var det nok slit og beintungt arbeid som preget hverdagen. Slik var det også på idylliske Flåøya», skriver hun.

Eystein Opdøl har bearbeidet flere tekster skrevet av Endre Opdøl Flatvad.

- Det vi presenterer i årsskriftet er bare et utdrag av tekstene som Eystein har tatt vare på og renskrevet. De er samlet i et eget lite hefte, sier Stavik, og beskriver førstehåndsberetningene fra tidlig 1900-tall som gode kilder til verdifull kunnskap. I en av tekstene, som er nedskrevet på 60-tallet, minnes Endre en dengang landskjent embedsmann, som han som skyssgutt kjørte med hest og kjerre over Ålvundeid. «Jeg husker det alt sammen så tydelig. Kjøreturen i den lyse sommernatten, og den respektinngytende mannen foran meg i kariolsetet». En annen tekst omhandler besøk av tyske soldater i 1904. "Alt var bare fryd og glede dengang om norske havnebyer fikk besøk av tyske flåteavdelinger. Ingen drømte vel om krig og slik styggedom".

Petter Erik Innvik har bidratt med en tekst om futriket og gnagarlegda – og om forskjellen på folk på gamle Øra. Uttrykket futriket ble brukt om noen få familier som bodde nærmest dampskipskaia. Med litt strre og bedre hus, og skifer på taket. «I de torvtekte husene bor innerster, fiskere, husmenn og andre arbeidsfolk. Her gnager sulten ekstra mye når litldalsvinden hindrer folk fra å fiske til middag. Når litldalsvinden pisker opp snø og sand er det stusslig i mange hjem».

Ola Dag Sæsbøe har satt sammen en tekst om skipperen Ola Olson og galeasen på Sæsbø. Det er også i årsskriftet fine bilder fra livet ved fjorden, og fra året som har gått på Leikvin.

Stavik takker alle som har bidratt til å ro i land årsskriftet. Tekstene som er samlet mellom permene i år har tema både fra Sunndalsøra, Øksendal, Ålvundeid og Ålvundfjord.

- Opplaget er på fire hundre eksemplar. Sunndal museumslags medlemmer får årsskriftet i posten før jul, lover Stavik. "Leikvin" kan også kjøpes i bokhandelen lokalt samt på andre utsalgssteder, som ved museet, når det er åpent - for eksempel på "Jul på Leikvin" kommende søndag. Der er det også mulig å sikre seg utgivelser fra tidligere år.

- Vi sitter igjen med et lite restopplag av alle årgangene, sier Stavik. Neste år vil utgivelsen trolig handle om Sunndalsøra - det eneste som nå mangler for at årsskriftene skal ha dekket hele kommunen geografisk.

Årsskriftkomiteen har i år bestått av Jarle Stavik og Nils Bjørsvik.