– Det har vært en opplevelse. En veldig minnerik tur, oppsummerer hun. Vel heime i Sunndal igjen etter en eventyrlig – og krevende – ferd.

Det var i april i fjor hun fikk en helt spesiell bursdagsgave. Line har drevet med hest nærmest siden hun var en neve stor, og har også i dag egen hest i stallen til Sunndal Rideklubb på Elverhøy. I fjor passet hun en periode hesten til Stig Dalshaug, som i en årrekke har vært aktiv i Trøndelag Kjørelag.

Gaven fra hovslageren fra Rennebu var en opplevelse Line trolig aldri vil glemme – å være med ham som hjelpekusk, på en ferd som skulle vare i ti dager, og bringe dem over tjue mil, fra Trondheim til Bergstaden. Langs trafikkert veg og på gamle ferdselsveger, over fjell og gjennom skog, i løssnø – og ned i femten minusgrader.

– Skal vi se ...: En, to, tre, fire – og fem!, svarer Line, på spørsmål om hvor mange lag ull hun hadde på seg under klesdrakta bestående av blant annet en tjukk vadmelsstakk.

– Jeg ble ikke kald, jeg var så godt kledd at jeg ikke kjente at det var kaldt, ler hun, og gjør krav på å bli trodd.

– Det var vindstille og fint vær. Vi var stort sett veldig heldige med været, et par dager var det litt vind, ellers var det oppholdsvær og fint vær, til og med sol.

Som hjelpekusk hadde Line et særlig ansvar for å ta seg av hesten, dølahesten «Driva» (!), og sørge for at dyret hadde det bra på turen.

Tradisjonen med forbønder er unik og viktig for Rørosmartnan.

Fra gammelt av var det først og fremst bønder fra Härjedalen og Dalarna som sto for salg og bytte av varer mellom svenske bygder og Røros. Svenskene som kom, ble kalt "forbonder" fordi de kjørte "foror" – eller lass – med hest og slede på vinterstid. En forbonde tok gjerne på seg frakt av både varer og folk. Etter hvert tok jernbanen og bilene over for hestene, og tradisjonen døde ut – helt til ei gruppe ildsjeler på slutten av 70-tallet bestemte seg for å ta den opp igjen. I 1981 – på den første forbondsreisen på over femti år – kom det ti ekvipasjer fra Klövsjö til Rørosmartnan. Seinere har flere kjørelag kommet til. På gammeldags vis har hesteekvipasjene reist i dagevis når de ankommer Malmplassen ved Rørosmuseet.

Turen startet for Lines del fra Festningen i Trondheim lørdag 10. februar. Hun medgir at hun var spent.

– Jeg kjente vel både på forventning og glede, visste ikke helt hva jeg gikk til, men hadde sett fram til dette lenge.

Hver dagsetappe var på rundt tjue kilometer. En dag var innlagt som hviledag. Første dag gikk turen til Skjetlein, den neste videre til Ler, så til Stølen, Kotsøy, Singsås, Haltdalen, Ålen, Glåmos, Storwartz (et av Røros Kobberverks to hovedgruveområder) og så ned fra fjellet og til selve Bergstaden på tirsdag.

Den mest krevende delen av turen var til og fra Haltdalen, forteller Line.

– Vi kjørte Gamle Kongeveg, og da ble det mye skogsveger, bratte bakker og løssnø – som kan være krevende, blant annet kan sleden velte hvis man havner utfor sporet. Heldigvis gjorde den ikke det, men det skjedde med flere andre. Vi måtte også ha traktorhjelp for å komme oss opp en bratt bakke.

Dagene begynte tidlig; klokka seks var de oppe, og så kjørte de fra ni til fire-fem hver eneste dag. Deretter ble det felles middag, og så tidlig i seng. Deltakerne fra kjørelagene overnattet på samfunnshus og lignende. Line forteller at de ble godt tatt vare på.

Når hesteekvipasjene kommer inn på Malmplassen er det for mange Rørosmartnans store høydepunkt. Opplevelsen ble også høydepunktet på turen for Line.

– Å komme dit, etter den turen, og se alle menneskene som sto og ventet på oss ... Det var spesielt. Helt utrolig!, sier hun.

Line har gjort seg noen tanker om hvordan det må ha vært å komme seg til og fra martnan i tidligere tider; den gangen hest og slede var framkomstmiddelet som ble brukt.

– Det var nok tøffere å reise da, på veger som ikke var brøytet, og med tyngre lass. De brukte nok ikke så mange dager som vi gjorde, blant annet byttet de hest undervegs, til en som var uthvilt. Hestene var jo bruksdyr den gangen, som jobbet like hardt hele året, påpeker hun.

Rørosmartnan pågår fortsatt og avsluttes lørdag. Arrangøren forventer at mellom 70 og 80.000 mennesker tar turen innom i løpet av de fem dagene martnan setter sitt preg på Bergstaden.