SUNNDALSØRA / MOLDE: Hvert år får drøyt 3000 hjertestans utenfor sjukehus i Norge. Av disse var 372 i live 30 dager senere, ifølge Norsk hjertestansregister 2016.

Der går det fram at Møre og Romsdal hadde nest flest hjertestans i Norge, kun slått av Vestre Viken. Fylket vårt er óg på topp positivt: Vi er 3. best i landet på overlevelse etter hjertestans. Anders Johnsen (61) er en av dem som har overlevd, takket være utrolig flaks. Det kommer vi tilbake til om litt.

Kurs for første gang

Onsdag forteller han om livet etterpå, et liv med innoperert hjertestarter: en dings i brystet som heter ICD (implanterbar defibrillator), er stor som en kvart mobil, med ledninger til hjertet. Han deler sine erfaringer på helseforetakets første kurs for pasienter med hjertestarter og pårørende, i Molde.

– Kurset er fullt, med 25 deltakere. Interessen er stor, sier han. Anders bor på Sunndalsøra og leder arbeidsutvalget i ICD-gruppa i Norge, under paraplyen LHL – Landslaget for hjerte- og lungesyke.

Utrolig flaks

Mange, men ikke alle, med innoperert hjertestarter har opplevd hjertet stanse. For Anders skjedde det 28. april 2010:

– Vi var i hagen og saget trær, jeg, sønnen og svigerdattera. Så kjente jeg meg svimmel, og plutselig besvimte jeg.

Da dro sønnen til med hjerte- og lungeredning (HLR), og ble et eksempel fra en positiv statistikk: Norge er i verdenstoppen i andel som mottar HLR etter hjertestans: 83 prosent.

– Han hadde akkurat vært på kurs. Han fikk ikke i gang hjertet, men med hjertekompresjoner holdt han blodomløpet i gang så hjernen fikk blod. Det er veldig viktig, sier Anders, som vi møter sammen med kona Unni Skogheim i stua.

Ambulansen kom etter bare 8–10 minutt: – De hadde med hjertestarter. Etter to støt, begynte hjertet å slå. Jeg husker jeg våknet og følte det vanskelig å puste, sier Anders.

Da hadde han altså vært død i 10–15 minutt.

Et helikopter landet like ved, og Anders kom til St. Olavs

Unni forteller: – Jeg og sønnen vår kjørte rett til Trondheim. Da vi kom på rommet, satt Anders i senga og virket helt vanlig. Det var en veldig rar opplevelse – fra at han lå uten puls i hagen, til han satt lys levende og klar i senga.

Rare tanker

Det er tre ting å passe på når man har hjertestarter: unngå magnetiske felt, siden de slår ut starteren; unngå å være nær elektriske impulser – f eks en elektrisk fotmassasje-innretning; og – unngå stress.

– I starten hadde jeg rare og irrasjonelle tanker. Når Unni låste bilen med fjernkontroll, torde jeg ikke stå mellom henne og bilen av frykt for magnetisme. Det samme gjaldt foran TV-en, sier Anders.

Han var også redd for at ICD-en kanskje ikke virket. Det fikk han testet. For i november stoppet hjertet på nytt, på jobb.

– De på nabokontoret hørte at jeg falt, og kom inn. Men jeg våknet etter 15–20 sekund. Da hadde hjertestarteren fått meg i gang igjen.

I dag føler han seg trygg på at ICD-en virker, og han har ikke lenger «rare tanker». – Jeg må unngå steder med sterk magnetisme, blant annet på jobb. Man skal heller ikke lene seg over platene på en induksjonsovn i bruk. Og ikke putte mobilen i brystlomma, sier han.

Engstelsen flyttet seg til kona

Sjukdom rammer ikke kun pasient, men også pårørende. Unni er en rolig type, men har hatt sine engstelige perioder:

– Etter første hjertestans, kunne jeg ikke være engstelig, sier hun – det rommet var «opptatt» av Anders. – Men etter hjertestansen i høst, var det jeg som ble engstelig. Han følte seg trygg siden ICD-en virket, jeg følte meg ganske bekymret.

Det har imidlertid gått over nå, og ingen av dem opplever at livet med hjertestarter påvirker livet i særlig grad.

Anders fortsatte i flere år i full jobb på aluminiumsverket, til han etter hvert – grunnet medisiner – nå går korte dager.

– Og så er det tungt å trimme. Jeg tar betablokker for å holde pulsen nede, og de gjør – slik de skal – at det er vanskelig å få opp pulsen. Men generelt er det bra å trene litt, vi skulle vært flinkere til det, sier han og ser bort på en nikkende Unni.

Lærer av spesialister

Det er helseforetaket ved medisinsk poliklinikk og lærings- og mestringssenteret som har invitert til kurset onsdag.

I tillegg til Johnsens erfaringer, blir det innlegg av spesialsjukepleier Randi Aske om psykiske forhold, kardiolog Arne Lied og Thor Håkon Grønli fra ICD-produsenten ST. Jude.

Gro Elisabeth Årsheim, spesialsjukepleier i kardiologi, ønsker deltakerne velkommen:

– Hva vil dere med et slikt kurs?

– Vi håper å øke tryggheten. Og bidra til at pasienter og pårørende mestrer livssituasjonen med innoperert hjertestarter. Mange har i forkant opplevd hjertestans, og det i seg selv fører til mange spørsmål. Det er også greit å møte andre i samme situasjon, ofte med de samme tankene, sier hun.

Føler seg heldig

Anders Johnsen er veldig fornøyd med at Helse Møre og Romsdal nå gjennomfører et slikt kurs:

– ICD-gruppa vår jobber med å få alle helseforetak i landet til å holde slike kurs. Så langt har det vært kurs i Tromsø, Drammen, Oslo og på Sørlandet.

Sjøl føler han seg veldig heldig som i det hele tatt er i live:

– Og den følelsen har faktisk blitt sterkere etter hvert.

PS: I 2016 ble det lagt inn 959 nye ICD-er i Norge. Det var en økning på 8 prosent året før, ifølge Norsk pacemaker- og ICD-register. Ikke alle disse har hatt hjertestans. Noen får operert inn ICD som forebyggende tiltak, på grunn av høg arvelig risiko for hjertestans.

Denne saken ble først publisert i Romsdals Budstikke.