Gjertrud Gåsvatn/Per Kobbeltvedt og Grete Barbo i Rindal sentrum må innfinne seg med at de ikke får legge verken betongtakstein eller Decra på hustaket.

Gåsvatn/Kobbeltvedt søkte i sin tid om å få skifte taktekking siden den såkalte Rinnaskiferen var av for dårlig kvalitet. Den hadde for høyt humusinnhold og smuldret opp i regn, noe som ga vanngjennomtrengning.

De fikk avslag fra fylkeskommunen ved fylkeskonservator på å skifte taktekking, sjøl etter enstemmige politiske vedtak.

Avslaget ble påklaget til fylkesmannen, og nå har altså han gitt fylkeskonservatoren medhold.

Begge husene har hatt vannlekkasjer, og eierne har måttet ta av taktekkingen, men Grete Barbo har avventet å sende liknende søknad i påvente av svar fra fylkesmannen på naboenes klage.

Fylkesmannens behandling er endelig og kan ikke påklages, og ordfører Ola Heggem sier han er både overrasket og utrolig skuffet over konklusjonen.

Jeg synes fylket her overkjører privatpersoner på en måte som gjør at jeg skjemmes på vegne av det offentlige her. Det er ille nok at hus skal bli stående uten tak i flere år, men det holder ikke å behandle privatpersoner på denne måten, sier han.

Han konstaterer også at fylkeskommunen går imot et samlet politisk Rindal og samtidig helt på tvers av folkemening og rettsfølelse blant rindalinger flest.

Heggem tar selvkritikk på at kommunen kanskje ikke gjorde alt helt rett den gangen reguleringsplan for Rindal sentrum ble utarbeidet, men både lokalpolitikere og folk flest tolker fremdeles reguleringsplanen dit hen at det ligger en viss valgfrihet i valget av takmateriale.

Blant annet står det å lese at bruk av "betongtakstein eller tilsvarende" er akseptert, og da er spørsmålet - hva er "tilsvarende"?

Nå ligger det noen formuleringer i planen som har blitt til gjennom at vedkommende som utarbeidet planen spurte seg til råds med fagfolk, og det ser ut til at det er nettopp disse formuleringene juristene på fylket har brukt mot Rindal kommune og huseierne.

Så viser det seg at fylkeskonservatoren sier nei til søknaden om å bruke betongtakstein også. Det eneste saliggjørende er altså skifer.

Magne Bolme, samboer til Grete Barbo, synes det vitner om mangel på sakkunnskap når fylkeskonservatoren antyder muligheten for gjenbruk av skiferen de nettopp har tatt av taket.

Han forteller at taktroet var råttent og at det var på høy tid å skifte det som var råttent og legge på papp til en kan få holdbar tekking på toppen.

- Poenget med reguleringsplanen var i utgangspunktet å ta vare på bygningsmassen også med tanke på å sikre bosetting i disse husa, sier ordføreren og føler at de blir nærmest sabotert når det gjelder å holde byggene i best mulig stand.

Han påpeker at det står offentlige bygg her som også er omfattet av reguleringsplanen, men som har fått annen taktekking.

Ordføreren roser både fylkesmann og assisterende fylkesmann for å ha vist interesse for saka, og at det derfor var ekstra skuffende at fylkesmannens kontor landet på en slik konklusjon.

- Jeg hadde inntrykk av at de var innstilt på å bruke sunn fornuft, sier han.

- Hva med det juridiske? Kan fylkeskommunen pålegge huseierne å bruke et materiale til taktekking som er dårligere og flere ganger dyrere enn det som ellers finnes tilgjengelig på markedet?

- Jeg regner nok med at de har juridisk dekning for å fatte et slikt vedtak. Spørsmålet er om det ikke hadde vært like enkelt å finne hjemmel for en annen konklusjon, om de hadde ønsket det, sier Heggem.

Per Kobbeltvedt ferierer i Frankrike når han får nyheten om fylkesmannens vedtak.

- Egentlig er jeg vel ikke forundret i det hele tatt. Det ser ut til å ha gått prestisje i saken fra fylkets side, mener han.

Samtidig ser han store problemer for lokaldemokratiet med en slik avgjørelse.

- Når en slik avgjørelse blir stående kan vi jo bare legge ned alt av politiske fora i Rindal siden en fylkesbyråkrat så suverent kan overkjøre det lokale demokratiet, sier han.

Han stiller spørsmål ved fylkeskonservatorens troverdighet, siden han mener det er tydelig at vedkommende her har lagt fram spørsmålsstillingen for fylkets jurister på en måte som sikrer det ønskede svaret.

- Jeg føler meg sikker på at med en liten vri på spørsmålet, ville det være fullt mulig å få et annet svar, men det har, som sagt, tydeligvis gått prestisje i saken, sier han.