Rita Koppen (46) fra Surnadal sliter med artritt og går på sterke medisiner for dette. Hun har streng beskjed om å kontakte lege om hun merker noe uvanlig.

Om morgenen 17. mai følte hun seg sjuk, og det økte på med sterke smerter utover dagen.

- Jeg hadde vondt i hele kroppen, og til slutt så jeg ingen annen råd enn å ringe 113, forteller hun.

Hun hadde aldri følt seg så sjuk før, og dette var første gangen i hele livet at hun følte behov for ambulanse for å komme seg til sjukehuset.

- På AMK-sentralen fikk jeg til svar at en lege ville ringe meg opp. Det gikk 20 minutter før jeg ble kontaktet av en lege fra legevakta i Orkdal. Han konstaterte at han kunne ikke stille diagnose over telefonen, og jeg kunne heller ikke oppsøke ham, forteller Rita Koppen.

Så hun ringte 113 for andre gang, og traff på samme telefonvakt som forrige gang.

- Jeg synes de må skjønne at det er alvor når jeg ringer for andre gang, men jeg fikk altså beskjed om å "se det an" til jeg kunne komme meg til lege dagen etter. Da var jeg så dårlig at jeg rett og slett ga opp, forteller hun.

Heldigvis var hun ikke alene. Hennes samboer tok affære og kontaktet legevakta på Orkdal sjukehus igjen. De fikk omsider lov til å komme, men fikk ikke ambulanse. Han måtte med andre ord kjøre sjøl, og de la ned passasjersetet så mye det gikk an, og hun ble fraktet til Orkdal med ulidelige smerter.

Da hun kom på akuttmottaket og ble undersøkt, ble hun trillet rett inn på overvåkningen etter at de hadde konstatert hjernehinnebetennelse og blodforgiftning.

- Det tok enda ei stund før de hadde dyrket fram bakteriekulturene og kunne starte behandlingen. Det var i siste liten, forteller hun.

Først etter halvannet døgn var hun stabilisert.

Til pinse hadde CRP-en kommet såpass lavt at hun ble utskrevet etter å ha ligget ei uke på sjukehuset og fått tilført penicillin intravenøst. Når hun oppsøker Driva går hun fremdeles på penicillin, og skal undersøkes hos fastlegen i løpet av uka for sjekke om CRP-en har kommet ned på normalt nivå.

- Legene uttrykte at de var bekymret da jeg kom inn, men det var først etter to dager de fortalte hvor nære på det hadde vært. I løpet av de to dagene var de usikre på om de ville klare å berge livet mitt, forteller Rita Koppen.

I etterkant er hun fortvilet over sitt første møte med AMK-sentralen og føler seg ikke tatt på alvor.

- Jeg fikk endog høre at jeg hørtes "rimelig oppegående" ut. De som sitter og tar imot disse telefonene, må da vel skjønne at de tross alt har ansvar for liv og død, sier hun.

Fylkeslege Christian Bjelke konstaterer at det kan skje feil hos AMK, og at de har fått noen klager - uten at dette er gjennomgående.

- Stort sett fungerer systemet bra, men det skjer jo glipper av og til, sier han.

Han anbefaler at de som har blitt ute for tilfeller der det har skjedd feil eller at de føler at de ikke har blitt tatt på alvor, at de sender en klage til fylkesmannen.

- Vi vil gjerne ha slike ting på bordet og se nærmere på det, sier han, og føyer til at både fylkeslegen og pasientombudet i Kristiansund vil være behjelpelige med å sette opp en slik klage.