Tro det eller ei. Flere av politikerne invitert til Laksekonferansen under Norsk Laksefestival i Surnadal var ukjent med de utfordringer villaksen sliter med i forhold til lakseoppdrett og kraftproduksjon.

Men etter konferansen sa alle de helt klart var på villaksens side og ville å sette strengere krav overfor oppdrettsindustrien, den største trusselen for villaks.

Ukjent for de fleste var at normen for ville bestander av atlantisk laks sier en skal bevare for å kunne ha et høstbart overskudd. Altså ta vare på villaksen slik at den er til glede for sportsfiskeren og til inntekt for elveeieren.

Leder Vegard Heggem og elveeigarlaget i Surna arrangerte konferansen. De hadde bedt alle fylkespartia i Møre og Romsdal samt lokalpolitikere til å delta på en fagdag, der Eva B. Thorstad fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning la fram resultatet av sin rapport for 2015.

Der går det fram at for Nord-Møre, Sør-Trøndelag og Nordland er situasjonen kritisk.

176.000 villaks traff elevene i Midt-Norge i fjor, rekordlav inngang. På sin veg passerer de millioner av oppdrettslaks, fisk som sprer lus og andre sjukdommer. I oppdrettsanleggene er det 200.000 laks per merde.

Lakselus og rømt oppdrettslaks er i følge rapporten til rådet den desidert største trusselen mot villaks, og har vært det i alle år siden oppdrettsindustrien blei oppretta. Omtrent like lenge har det vært jobba for å få strenge krav om miljøtiltak i industrien. Til liten nytte.

Dette grep fylkespolitikerne i salen. De var enstemmige i sine tilbakemeldinger.

- Dette vil vi gjøre noe med.

De er ikke i mot oppdrett, men alle vil ha anleggene innrettet slik at det ikke rømmer laks, og det ikke spres lus.

- Så må det settes krav til at lakseskiten ikke får gå rett ned på bunnen. Lakseskiten er den største fosforforurenseren i Norge i dag, sier Erik Moen fra Miljøpartiet de grønne.

Fylkespolitikerne takket for den informasjon og ønsket å høre mer fra samarbeidsorganet for Surna, elveeigarlaget og Norske lakselver, slik at de fikk skikkelig faktagrunnlag for beslutninger de skal treffe i forhold til oppdrettsindustrien.

- En arena slik som denne er flott for læring og informasasjonsflyt, var politikerne enige om.

Noen av politikerne er oppvokst ved lakseelver og Charles Tøsse fra Høyre er ordfører i laksekommunen Stordal. En kommune mye lik Surna. Elevene på Sunnmøre er dog i betydelig bedre i skikk enn her lenger nord. For Stordal sitt vedkommende tror Tøsse det er fordi kommunen så langt har holdt oppderttsindustri langt unna. Men med ny teknologi og vilje fra oppdrettsindustrien til å legge anlegg på land, er også Stordal kommune nå positiv.

- Det er sett på å legge oppdrettsanlegg til nedlagte møbelfabrikker som vi har en del av, sier Tøsse.

Næringslivet i Surnadal var også representert på møtet for å si litt om forholdet til lakselva.

Daglig leder Janne Husby Haugen ved Vinmonopolet fortalte med innlevelse om Lars på 8 år som fanget sin første laks. Han var så glad og opprømt å glemte helt at han ikke likte å svømme, da han feiret storfangsten ved å range av seg klærne og stupe ut i elva.

- Hadde den glede å få være med å starte opp Norsk Laksefestival der nettopp konferansen og det å bygge en identitet mellom innbyggere og Surna var viktig, noe jeg mener vi har lyktes med når ungdommer som har vokst opp med laksefestivalen nå legger ferien til Laksen som de kaller den, sier hun.

Amfigründer Lars Løseth husker han handlet med fisk fanget i Surna i sine tidlige kjøpmannsdager og mener motoet "elva for alle" som Surna har hatt har bidratt til å skape et band mellom fiskere, bygd og næringsliv. Noe han advarer mot å endre på.

- Så mener jeg det er viktig å framsnakke i alle sammenhenger. Å skape et positivt omdømme er det som selger, sier han.