Antallet laksefiskere i norske elver går ned. Dessuten fiskes det færre døgn per sesong, og fiskernes tilfredshet synker. Det går utover fisketurismen. En ny spørreundersøkelse med svar fra 7400 laksefiskere viser at de som gir seg i større grad fisker i sin lokale elv, er yngre, mindre interesserte enn de som fortsetter, sier forsker Stian Stensland ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet i en pressemelding.

Bakgrunn

Tidligere beregninger har vist til at om lag 100.000 laksefiskere i norske elver la igjen ca. 1 milliard kroner i elvedalene årlig de første årene av 2000-tallet. Færre laks inn til norskekysten de siste 5-7 årene har gitt strengere kvoter, redusert sesonglengde og stengte elver i flere regioner. Dette har medført at fiskerne i løpet av kort tid har måttet tilpasse seg nye fiskeregler og bestandsforhold ved å endre holdninger, atferd eller fiskedeltagelsen. Antall innbetalinger av den obligatoriske fiskeravgiften har gått ned de siste årene, spesielt i 2013 og 2014. Fra en topp på 81.000 registrerte laksefiskere i 2006/07 er man for 2014 nede på 64.000 betalende/registrerte fiskere.

Fiskeren

Den gjennomsnittlige laksefiskeren er en norsk mann i slutten av 40-årene med om lag 15 sesongers erfaring fra norske elver. Nordmenn dominerer laksefisket i Norge med omtrent 80% av alle fiskere, fullt av nabolandene Sverige, Finland og Danmark. De som fisker i norske lakseelver er generelt ivrige, relativt trofaste til sitt område og bruker mye av sin fritid om sommeren på laksefiske, men tilfredsheten deres med laksefiske i Norge har gått noe ned de siste årene. Nordiske laksefiskere i Norge kan nå synes å være mindre matauk-orienterte enn tidligere antatt, og vi tolker dette som at det er mulig at de har gått gjennom en endringsprosess og nå i større grad har nærmet seg de samme holdningene til gjenutsetting som laksefiskere fra andre land, sier Stensland.

Forflytning.

Han viser til at de ser en del dynamikk med forflytning av fiskere over tid, og at spesielt noen følger laksen dit fisket er godt. Andre igjen, og spesielt de som først og fremst fisket i et vassdrag nær sitt bosted virker å ha begrenset sitt fiske mer.

- Totalt sett har det foregått både en reduksjon i antallet fiskere og antallet fiskedøgn per fisker de senere årene. Det er en avskalling fra bunnen. Om trenden fortsetter står man igjen med en fiskermasse enda mer dominert av eldre og svært ivrige fiskere. Endringer i områdebruk fra 2007 til 2014 synes dels å kunne forklares med kvalitet (fangst) i fisket, samt viktige stengninger/åpninger/reguleringsendringer i perioden. Dette gjelder særlig økningen på Vestlandet og nedgangen i Trondheimsfjordregionen. Det er ingen omfattende andelstap i enkelte mye brukte elver, likevel er det en mobilitet blant fiskerne med forflytning til større eller velkjente elver.

Rekruttering

Stensland sier det å få de som har fisket laks før til å gjenoppta fisket, samt få nyrekuttering av laksefiskere er viktig om en nedgangs- og forgubbingstrend ønskes unngått.

- Fra et forvaltningsståsted er det vanskelig å peke på konkrete, effektive enkelttiltak som kan få flere til å fiske og bruke flere dager på laksefisket. I sum så synes en kombinasjon av mer laks, bedre/mer tilgjengelig fiske, delvis billigere fiske og for utlendinger bedre informasjon om laksefiske i Norge å være de tiltak som vil ha størst effekt av tiltakene vi har undersøkt.